FAGLIG OG VITENSKAPELIG…..HVA ER VITSEN?


FAGLIG OG VITENSKAPELIG…..HVA ER VITSEN?

shutterstock_176964383
 
Ved Ansgar Teologiske Høgskole trener vi mennesker, både i våre bachelor-programmer og i vårt masterprogram, i det man kan kalle en faglig og vitenskapelig tenke- og framstillingsmåte. (Med ordet vitenskapelig tenker jeg her på vitenskap i bred betydning og ikke bare «snevert» naturvitenskapelig.) Det innebærer at alle våre studenter innenfor alle studieretningene (teologi, psykologi, musikk og interkulturelle studier) og gjennom hele studieløpet (1, 2, 3 eller 5 år) intensivt øves i faglig-metodisk tenkning og framstillingsform, redelighet både i kildebruk og argumentasjonsform, og ikke minst i å ha respekt for andres meninger og ydmykhet i forhold til egen kunnskap.
 
Det kan være grunn til å spørre: Hvorfor trenger egentlig prester, pastorer og kristne ledere trening i en slik faglig/vitenskapelig tenke- og framstillingsmåte? Er det ikke tilstrekkelig med litt bibelkunnskap og trening i å beherske en prekestol? Jo, mange mener det. I de ulike frikirkelige og lavkirkelige tradisjonene har vi i alle år levd med både anti-intellektualisme og et kristendomssyn og en åndelighetsforståelse der det er andre sider ved troen og kristenlivet enn de som er knyttet til kunnskapstilegnelse og fornuft som er blitt verdsatt. Nå er det jo grunn til å være skeptisk til at kunnskapsfokuset overdimensjoneres og til kunnskap som river ned og ødelegger for sunn kristen tro. Men dette betyr ikke at vi skal slutte å ha fokus på kunnskapens og fornuftens viktige plass og rolle for kristent liv og tjeneste. John Stott taler i sitt lille hefte «Hjerte eller hjerne. Om fornuftens plass i kristenlivet» (Credo 1972/1979) om hele seks vitale områder av kristenlivet der fornuften spiller en avgjørende rolle, nemlig: tilbedelse, tro, helliggjørelse, ledelse, evangelisering og tjeneste.  
 
Det kunne være fristende å se videre på Stotts mer overordnede tematikk om kunnskapens og fornuftens plass i kristenlivet. Men spørsmålet i denne bloggen er som tidligere nevnt hvorfor mennesker som går inn i jobb og tjeneste som prest, pastor eller i andre kristne lederposisjoner trenger å bli trent i faglig/vitenskapelig tenke- og framstillingsmåte? La meg nevne tre grunner som for meg som utdanner har vært viktige i alle år. For det første: Hele vårt samfunn og vår kultur er basert på den vitenskapelige tenkemåte – helt ned til hverdagslige spørsmål. Og skal vi som kristne formidlere og ledere matche vår egen tid på dette punkt, er det nok ingen annen vei å gå enn å kjenne kulturen og bruke den framstillingsmåte og argumentasjonsmåte som brukes både i samfunnsliv og i det meste av det kirkelige liv.
 
For det andre: Vi lever i et utdanningssamfunn. Flere og flere av menighetsmedlemmer og ledere som engasjerer seg i kirkelig arbeid, er utdannet enten på bachelor eller masternivå. Situasjonen er ganske annerledes enn for bare 30-50 år siden. Vi trenger derfor å utdanne prester, pastorer og kristne ledere som er på høyde med sin menighet også utdanningsmessig. Dette er viktig både med tanke på den respekt som kristne ledere bør ha og for den trygghet det kan gi for en leder. Og så endelig – og for det tredje: Kunnskapen og fornuften har en kritisk – og dermed avslørende – side. Nettopp i en tid og i en kultur som oversvømmes av tanker, ideer og meninger, som alle gir seg ut for å være sanne, er det nettopp kunnskap og fornuft kristne ledere trenger for å skille mellom sant og usant, sunt og usunt, godt og dårlig. I menighetsmiljøer som domineres av en åndelighet som setter opplevelser og følelser i høysetet og som underkjenner kunnskapens og fornuftens betydning, vil det være et stort behov for ledere som evner å avsløre hvor tilkortkommen denne type åndelighet er i forhold til sunn teologi og sann menneskelighet.
 
«Vitsen» - eller hensikten – med at vi trener våre studenter ved Ansgarskolen i en faglig og vitenskapelig tenke- og framstillingsmåte har jeg i denne bloggen gitt noen grunner for. Og det er flere enn dem som er nevnt. Men så må det også sies at vi ved Ansgar legger stor vekt på den helhetlige utviklingen av mennesker og ledere.  En «to-spors-tenkning» snakket vi om før i tiden her på skolen, det faglige og det personlige utviklingssporet – i skjønn forening. «Mer enn skole» snakker vi om i dag. Dersom vi skal kunne oppfylle vår visjon om å utdanne kunnskapsrike, troverdige, engasjerte og fremtidsorienterte mennesker på basis av skolen kristne og bibelske verdigrunnlag, må vi kunne forene både faglig dyktighet og de personlige og åndelige kvalitetene både hos studentene og hos oss selv som utdannere.
 
Av Lars Råmunddal
Lars-Ramunddal
Dosent i praktisk teologi
Ansgar Teologiske Høgskole
Publisert 15. mars 2017