Hva skal vi egentlig med kultur?


Vi skal satse på kultur fordi det er bra for oss.
 
Den store Helseundersøkelsen fra Nord-Trøndelag (HUNT) viste for noen år siden at mennesker som driver med kultur i en eller annen form opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet sitt og strever mindre med angst og depresjon, sammenlignet med mennesker som ikke er så opptatt av kultur. Kultur ble i denne sammenhengen definert som alt fra deltakelse på konserter og dugnad til religiøs aktivitet, idrettsarrangementer og utendørsaktiviteter.
 
Vi vet fra forskning på sammenhengen mellom musikk, livskvalitet og helse, at deltakelse i musikalske aktiviteter kan bidra til opplevelse av fellesskap, mestring, motivasjon, glede, emosjonell kompetanse og empati. Blant annet har Anne Balsnes, UiA-forsker og kordirigent, gjort omfattende forskning på deltakelse i kor. Hun har vist hvordan deltakelse i kor kan være avgjørende for å danne sosiale relasjoner, gi opplevelse av mestring, redusere stress og gi økt lykkefølelse.  ”Det er nesten som en forelskelse… det er som en rus å komme på koret og synge de flotte klangene”, sier en av korsangerne Balsnes har snakket med. Å synge i kor kan ha god innvirkning på både fysiske, psykologiske, intellektuelle, sosiale og eksistensielle dimensjoner ved å være menneske, og Balsnes foreslår korsang som kilde til folkehelse.
 
Mange har dessuten glede av å gå på konserter eller lytte til musikk i dagliglivet. Mye internasjonal forskning viser sammenhenger mellom musikklytting og opplevelse av livskvalitet. I min egen forskning har jeg snakket med mennesker om den bærbare musikken, altså den du nå antakelig har tilgang til gjennom smarttelefonen din. «Noen går tur med bikkja, jeg går tur med musikken min», sa en voksen kvinne. En yngre kvinne fortalte at musikken er «en som forstår meg». Informantene finner fellesskap i musikken, som kan bekrefte og anerkjenne det de opplever. Musikken blir brukt for å regulere og håndtere både følelser, stress og kroppslig energi – blant annet.
 
Kunnskap om at musikk og kultur virker helsefremmende fører til at den nå også utspiller seg på andre og nye arenaer. Den gradvis økende bevisstheten om dette innenfor helsefeltet stimulerer til at både spesialisthelsetjenester og kommuner bevisst tar i bruk musikk i sine tilbud til befolkningen, både i forebygging og behandling. Musikk oppleves som styrkende for mestring og identitet, og øker motivasjonen for annen behandling. I Norge er det musikkterapeut knyttet til barne- og ungdomsavdelingene ved alle universitetssykehusene. Musikk som aktivitet og musikkterapi som behandling blir ansett som et viktig supplement til den medisinske behandlingen barna gjennomgår når de er innlagt på sykehus.
 
Musikk er ikke alltid bra. Alt er ikke bra for alle. Forskning har blant annet vist at mennesker som er sårbare for å utvikle depresjon kan lytte til musikk på en destruktiv måte som fører til at de føler seg verre. Dette viser tydelig at det ikke er musikken i seg selv som på magisk vis virker på oss. Musikkens funksjoner – eller mening – handler isteden om hvordan mennesker forholder seg til og bruker den. Hvordan musikk eller kunst virker på oss er med andre ord avhengig av individuelle, sosiale og kontekstuelle faktorer.
 
Musikk er for alle, og trenger ikke handle om individuelle prestasjoner. Snarere ser vi at ulike former for musikalsk aktivitet oppleves meningsfullt og verdifullt for mennesker. Å få lov til å drive med aktiviteter man opplever som meningsfulle, knytte gode relasjoner i et fellesskap, bli sett med sine styrker og ressurser og oppleve mestring, er viktig for alle mennesker. Samtidig vil opplevelsen av hva som er meningsfullt i denne sammenhengen være individuelt. For noen vil fysisk utfoldelse gjennom idrett være den foretrukne arenaen. Andre finner sin arena for utfoldelse i de kreative og skapende prosessene kulturaktiviteter tilbyr. For atter andre er det et ”ja, takk - begge deler”. Nettopp derfor er det også viktig at barn og ungdom tilbys et bredt utvalg av fritidsaktiviteter – og at det legges til rette for kulturell deltakelse gjennom et helt livsløp.
 
marie-skanland
Førsteamaneunsis i musikk og helse
Forskningsleder
Publisert 31. mai 2019