Scientisme - alt du trenger er naturvitenskap?


Scientisme - alt du trenger er naturvitenskap?  

DSC_00052.jpeg
 
Av Reidar Salvesen
Førsteamanuensis og studiesjef
Ansgar Teologiske Høgskole
 
Vitenskapsmenn som biokjemiker Francis O Crick, biolog Richard Dawkins, biolog R.C Lewontin, fysiker Stephen Hawking, kosmolog Carl Sagan og sosiobiologen Edward O Wilson er ikke bare kjent innen akademia, men de er også dyktige formidlere og har tilsammen solgt millioner av bøker de siste tiårene. De har også blitt kjent gjennom massemedia (aviser, tidsskrifter, internett) langt utover akademia.
 
Et annet felles trekk ved disse er at de blir beskyldt for scientisme. Scientisme kan forstås som både en karakterisering av en posisjon, men også som en anklage. Det er derfor ikke mange naturvitenskapsmenn som vil framstå som tilhengere av scientisme, men synspunkter for dette er tydeligere å finne.
 
Selve ordet scientisme er en fornorskning (og kanskje ikke så god heller) fra det engelske ordet scientism. Det er en kobling mellom science som betyr naturvitenskap og isme som uttrykker en filosofisk posisjon eller ideologi. Man kunne kanskje oversatt dette til naturvitenskapisme for å fange inn at science brukes i den snevre betydningen naturvitenskap.
 
Hva er kjennetegn på scientism/naturvitenskapisme? En måte er å se nærmere på sitat som ofte blir karakterisert som scientisme, i en eller annen form.
 
In order to properly understand the universe, people should reject irrational and supernatural explanations of the world and accept a social and intellectual apparatus, science, as the only begetter of truth. Richard Lewontin.
 
We wonder we seek answers: What is the nature of reality? Where did all this come from? Did the universe need a creator? Traditionally, these are questions for philosophy, but philosophy is dead. Philosophers have not kept up with modern developments in science. Stephen Hawking, The Grand Design (2010).
 
The cosmos is all that is or ever was or ever will be. Carl Sagan.
 
We are machines built by DNA whose purpose is to make more copies of the same DNA… that is exactly what we are here for. We are machines for propagating DNA, and the propagation of DNA is a self-sustaining process. It is every living object’s sole reason for living. Richard Dawkins.
 
The astonishing hypothesis is that you, your joys and your sorrows, your memories and your ambitions, your sense of identity and free will, are in no fact no more than the behavior of vast assembly of nerve cells and their associated molecules. As Lewis Carroll’s Alice might have phrased it: “You are nothing but a pack of neutrons”. Francis O Crick
 
Dette ordet dukket opp først på begynnelsen av forrige århundre, men er de siste tiårene blitt vanlig å bruke om naturvitenskapsmenn, for å beskrive en posisjon som betoner betydningen av naturvitenskaplig erkjennelse og metoder for alle områder av livet. Nøyaktige hva dette betyr er litt uklart.  Denne posisjonen er nært beslektet med materialisme, empirisme, fysikalisme og positivisme og har nok vært til stede så lenge det har vært naturvitenskap.
 
Scientisme er en term som ikke er helt enkel å definere og Mikael Stenmark har i sin bok Scientism – science, ethics and religion forsøkt å definere ulike former for scientisme. Det er mulig å gjøre et skille mellom på den ene siden scientisme innenfor akademia og scientisme i samfunnet utenfor akademia. Den interne varianten kan karakteriseres av posisjoner hvor man forsøker å redusere eller oversette til en type naturvitenskap akademiske disipliner som tidligere ikke har blitt forstått som dette, og at all naturvitenskap kan bli redusert til en grunnleggende naturvitenskap (som oftest fysikk). Man vil da gjerne utvide naturvitenskapens metoder til andre akademiske disipliner (naturvitenskapelig ekspansjonisme).
 
Stenmark forstår Akademi-ekstern scientisme som en posisjon som hevder at alle eller i det minste noen av de grunnleggende ikke-akademiske delene av livet kan bli redusert eller oversatt til naturvitenskap, inkludert sosiopolitiske (eks. moral, politikk, estetikk og religion) verdier. Innenfor denne finnes det en rekke varianter som Epistemisk scientisme – man hevder at den eneste virkeligheten vi kan vite noe om er den som naturvitenskapen har tilgang til, jf. sitatet til Lewontim ovenfor. Rasjonalistisk scientisme –  hevder at vi er kun rasjonelt berettiget til å tro det som kan bli rettferdiggjort naturvitenskapelig eller er mulig å vite ved hjelp av naturvitenskap. Ontologisk scientisme Oppfatningen at den eneste virkeligheten som eksisterer er den som vitenskapen har tilgang til. Verdiscientisme - Oppfatningen at naturvitenskapen alene kan forklare moral og erstatte tradisjonell etikk.  Eksistensiell scientisme – Oppfatningen at vitenskapen alene kan forklare og erstatte religion.  Alle disse kan kombineres i en altomfattende scientisme – naturvitenskapen alene kan og vil til sist løse alle, eller nesten alle, våre virkelige problemer.
 

Naturvitenskap - naturvitenskapisme?

Det er ikke plass for å se nærmere på alle problematiske sider ved en slik naturvitenskapisme. Jeg vil kun kort påpeke noen problemer. Det første er selvreferanseproblemet. Det er svært vanskelig å begrunne scientismen. Hvis man påstår at kun naturvitenskapen gir oss tilgang til virkeligheten og at kun empirisk, naturvitenskapelig kunnskap er rasjonell og sann kunnskap, vil man ikke kunne begrunne en slik oppfatning rent empirisk og naturvitenskapelig. Altså er de ikke rasjonelle og sanne. Scientismen må forstås som en meta-filosofisk posisjon og ikke naturvitenskap. (Dette var også et problem med den logiske positivismen).  
 
Et annet viktig poeng i forlengelsen av dette er at scientisme ikke bare er naturvitenskap, men må forståes som en forkledd materialisme eller naturalisme. Det er derfor ikke naturvitenskap alene. Scientisme som posisjon forutsetter visse utenomvitenskapelige eller filosofiske overbevisninger som ikke er naturvitenskap. Representantene nevnt innledningsvis er da talsmenn for sitt livssyn.
 
De mest vanlige formene som epistemisk og ontologisk scientisme er også lite troverdige da de utelukker store deler av kunnskapsområdene som vi gjør bruk av i vårt daglige liv og som også er nødvendige for å drive naturvitenskap.
Publisert 29. september 2017