Forskrifter om opptak, studier og eksamen for ATH

Forskrifter om opptak, studier og eksamen for ATH

 

Innholdsfortegnelse

§ 1. Virkeområde, forvaltning og tildeling av grad og tittel
§ 2. Definisjoner
§ 3. Graden Bachelor
§ 4. Graden Master
§ 5. Generelt opptaksgrunnlag
§ 6. Opptakskrav til mastergrad
§ 7. Studentopptak
§ 8. Søknadsfrister
§ 9. Dokumentasjon og ettersending
§ 10 Kontroll av originaldokumenter
§ 11. Undervisning
§ 12. Studieplan
§ 13 Bærbar datamaskin
§ 14. Vitnemål og Diploma Supplement (DS)
§ 15. Graden bachelor og tilleggsbetegnelser
§ 16. Graden master og tilleggsbetegnelser
§ 17.Studierett
§ 18.Tap av studierett
§ 19. Utdanningsplan
§ 20. Læringsmiljø
§ 21. Rett til permisjon
§ 22. Utestenging og bortvisning
§ 23. Godskriving og godkjenning av annen utdanning
§ 24 Overlapping mellom grader
§ 25. Delstudium ved annet lærested
§ 26. Fritak for eksamen eller prøve
§ 27. Rett til å gå opp til eksamen
§ 28. Ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene
§ 29. Eksamen og sensur
§ 30. Karakterer og vurderingsuttrykk
§ 31. Vekting, gjennomsnitts- og hovedkarakter
§ 32. Ekstern sensor og krav til kvalifikasjon
§ 33. Eksamensordninger og eksamensformer
§ 34. Annullering av eksamen eller annen vurdering
§ 35. Kildebruk og fusk ved eksamen
§ 36. Klage over formelle feil ved eksamen
§ 37. Klage over karakterfastsetting samt rett til begrunnelse
§ 38. Begrunnelse og klage
§ 39. Allmenne regler om eksamen, særlig om krav til studieplanens innhold
§ 40. Bruk av vurderingskriterier ved sensur
§ 41. Eksamensspråk
§ 42. Akutt sykdom og andre særskilte grunner til fravær i forbindelse med eksamen
§ 43. Utsatt eksamen grunnet akutt sykdom eller andre særskilte forfallsgrunner
§ 44. Adgang til kontinuasjonseksamen for kandidater som ikke består ordinær eksamen
§ 45. Ekstraordinær eksamen
§ 46. Adgangen til å framstille seg til samme eksamen
§ 47. Adgang til å avlegge eksamen etter tidligere ordning ved nedlegging eller endringer i emnet
§ 48. Særordninger
§ 49. Utfyllende regler for eksamen
§ 50. Læringsmiljøutvalg
§ 51. Klagenemnd
§ 52. Iverksettelse
 

Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Ansgar Teologiske Høgskole

Hjemmel: Fastsatt av styret for Ansgar Teologiske Høgskole 9. september 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-3, § 3-4, § 3-5, § 3-6, § 3-7, § 3-8, § 3-9, § 3-10, § 3-11, § 4-3, § 4-5, § 4-7, § 4-8, § 5-1 og § 7-1.
 

Kapittel 1: Allmenne regler

 
§ 1. Virkeområde, forvaltning og tildeling av grad og tittel
  1. Forskriften gjelder alle studier ved Ansgar Teologiske Høgskole (ATH).
  2. Ansgar Teologiske Høgskole forvalter og tildeler gradene bachelor og master, som gir rett til tilsvarende tittel. 
§ 2. Definisjoner
  1. Studieprogram: Et flerårig studium som fører til bachelorgrad eller mastergrad.
  2. Studiepoeng: Mål på studiebelastning normert til at 60 studiepoeng tilsvarer ett studieårs arbeidsinnsats.
  3. Læringsutbytte: Prestasjonsnøytral beskrivelse av de kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetanse studenter forventes å oppnå i løpet av studiet
  4. Studieplan: Plan for hvordan emnegrupper/fagenheter kan/skal gjennomføres for at det skal føre til et bestemt læringsmål. Dette gjelder oppbygning, innhold, krav som må oppfylles for godkjent kompetanse. Oppbygningen av studieplanene struktureres ut fra kategoriene emnegruppe/fagenhet, emne og kurs.
  5. Emnegruppe/fagenhet: Samling av emner fra ett eller flere fag som gjennom en studieplan er definert til å utgjøre en enhet. Emnegrupper kvalifiseres både innholdsmessig og i forhold til poengomfang. Emner settes sammen til emnegrupper/fagenheter. Minste emnegruppe er 10 studiepoeng.
  6. Faglig spesialisering: Gruppe av emner ut over grunnivået i et fagområde som hører faglig sammen og som kan utfylle hverandre.
  7. Nivå: For bachelorgraden tilsvarer 100-nivå tidligere grunnfag, mens 200-nivå svarer til tidligere mellomfag. For mastergraden tilsvarer 500-nivå det gamle hovedfagsnivået.
  8. Emne: Det enkelte studieårs omfang på 60 studiepoeng settes sammen av emner. Emnenes størrelse skal ikke være mindre enn 5 studiepoeng. I bachelorgraden skal de fortrinnsvis ikke være større enn 20 studiepoeng. I mastergraden er største emne på 60 studiepoeng, det er mastergradsavhandling. Alle emner skal være delelige med 5. Emne er den minste enhet som kan gi grunnlag for utskrift fra eksamensprotokoll.
  9. Kurs: Dette er en undervisnings-, studie- og evalueringsenhet. Et emne består av ett eller flere kurs.
  10. Eksamen: Avsluttende vurdering i et emne. Eksamen avholdes i alle emner hvor studieplanen forutsetter at det skal gis karakter.
  11. Prøve: Avsluttende vurdering i et kurs eller et emne. Prøve evalueres til bestått/ikke bestått.
  12.  Studierett: Rettigheter tilknyttet et studium som for eksempel rett til organisert veiledning, seminarundervisning, gruppetilhørighet og oppgaveløsning under veiledning. Studieretten tildeles etter lærestedets tilbud om studieplass samt studentenes aksept av studieplass.
  13.  Utdanningsplan: Plan for studentenes utdanning; gjensidig forpliktende avtale mellom lærested og studentene. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser over begge parters ansvar samt hvilke forpliktelser studenten har overfor sine medstudenter.
  14.  Grad: Utdanning med et bestemt omfang og en bestemt sammensetning, som gir rett til å bruke en bestemt tittel. Tittelen dokumenteres med et vitnemål. Departementet bestemmer hvilke grader Ansgar Teologiske Høgskole kan tildele.
  15. Bachelor: Et studium på 180 studiepoeng som fyller kravene for graden bachelor
  16. Master: Et studium på 120 studiepoeng som fyller kravene til graden master
§ 3. Graden Bachelor
  1. Emnene Examen philosophicum (10 studiepoeng) og Examen facultatum (10 studiepoeng) inngår i graden bachelor ved ATH.
  2. For å oppnå bachelorgraden må studenten ha avlagt eksamener som til sammen utgjør minst 180 studiepoeng.
  3. Bachelorgraden oppnår en på grunnlag av godkjente kombinasjoner av emnegrupper og emner.
  4. For å få bachelorgraden utstedt fra Ansgar Teologiske Høgskole, må minst 60 studiepoeng som inngår i graden være avlagt ved institusjonen.
  5. I de 180 studiepoengene skal det inngå en emnegruppe og en spesialisering på til sammen minst 80 studiepoeng. Minst 20 av disse studiepoengene må være på 200-nivå. Hva som er de obligatoriske 200-emnene i spesialisering, er definert i de enkelte studieplanene.
  6. Bachelorstudiet strekker seg normalt over 6 semestre, og studietiden er normert til 3 år.
  7. Bachelorstudiet skal kvalifisere for videre studier på masternivå. 
§ 4. Graden Master
  1. Mastergraden er et studium av 2 års varighet på fulltid eller 4 år på deltid, som bygger på et 3-årig bachelorløp eller tilsvarende.
  2. Mastergraden inneholder en mastergradsoppgave på enten 30 eller 60 studiepoeng.
  3. Graden master tildeles på grunnlag av fullførte og beståtte emnegrupper med tilhørende emner tilsvarende 120 studiepoeng.
  4. Mastergraden oppnår en på grunnlag av godkjente kombinasjoner av emnegrupper og emner.
  5. Masterstudiet strekker seg normalt over 4 semestre på fulltid, og over 8 semester på deltid. 

Kapittel II: Opptak

 
§ 5. Generelt opptaksgrunnlag
For opptak til alle studier ved Ansgar Teologiske Høgskole som omfattes av denne forskriften kreves generell studiekompetanse eller tilsvarende, fastsatt i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning
 
§ 6. Opptakskrav til mastergrad
  1. Søker må oppfylle krav fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad.
  2. For å bli tatt opp til et disiplinbasert masterstudium (120 studiepoeng) må studenten ha:
    1. Oppnådd bachelorgrad eller tilsvarende, men minimum C som snittkarakter
    2. Utdanningen på lavere grads nivå må ha minst 80 studiepoeng i emnegruppen kristendomskunnskap, teologi, RLE eller tilsvarende. Minst 20 av disse studiepoengene må være på 200-nivå.
    3. For master i ledelse og menighetsutvikling, praksis med et omfang på 10 studiepoeng, eller tilsvarende.
    4. Oppfylle eventuelt andre faglige krav som måtte være fastsatt i studieplanen for det aktuelle masterstudiet. 
§ 7. Studentopptak
  1. ATH er ansvarlig for opptaket til sine studieprogrammer. Dette er likevel ikke til hinder for at ATH kan delegere saksforberedelse og avgjørelse til andre organer, herunder til Samordna Opptak.
  2. Opptaksleder foretar opptak, eller ivaretar at dette finner sted når opptaket er delegert etter første ledd andre punktum.
  3. Studieprogrammene ved ATH er normalt åpne for studenter som fyller kravene. Når kapasitetshensyn eller ressurshensyn krever det kan imidlertid adgangen til det enkelte studium eller deler av det reguleres.
  4. Klage på vedtak i forbindelse med opptak behandles av "Felles klagenemnd for opptak til grunnutdanning ved universiteter og høyskoler" i de tilfellene der opptaket er delegert til Samordna Opptak. Øvrige tilfeller behandles av ATHs Klagenemnd. 
§ 8. Søknadsfrister
  1. For søknad til studier der opptaket er organisert gjennom Samordna Opptak, gjelder de nasjonale fristene fastsatt av departementet.
  2. Til opptak som Ansgar Teologiske Høgskole behandler lokalt, kunngjøres søknadsfristen samtidig med utlysing av opptaket. Studienemnda fastsetter søknadsfristen. 
§ 9. Dokumentasjon og ettersending
  1. Søknad om opptak skal sendes på fastsatt søknadsskjema / nettportal.
  2. Alle opplysninger som er relevante for søknaden, skal dokumenteres. Søkeren plikter å orientere seg om hvilken dokumentasjon som er nødvendig for at søknaden skal kunne behandles.
  3. Dokumentasjon som ikke er mulig å legge ved innen søknadsfristen, kan ettersendes. I søknaden må søkeren angi hvilken dokumentasjon som eventuelt blir ettersendt 
§ 10 Kontroll av originaldokumenter
  1. Studenter må ved forespørsel fremvise originaldokumenter som er grunnlag for opptak til studier, eller utstedelse av vitnemål ved Ansgar Teologiske Høgskole. Studenter som ikke fremviser de forespurte originaler for kontroll kan miste studieretten. Vitnemål fra Ansgar Teologiske Høgskole vil kunne bli holdt tilbake til de forspurte originaldokumentene er framvist og kontrollert
  2. Forfalskninger rammes av straffelovens § 361, og kan bli politianmeldt. 

Kapittel III: Undervisning, studieplan og vitnemål

 
§ 11. Undervisning
  1. Studieåret har normalt en lengde på 10 måneder, og et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng.
  2. Forelesningene er vanligvis offentlige med mindre forelesningenes art tilsier noe annet. Dersom det er fastsatt egenbetaling for et emne eller emnegruppe vil forelesningene allikevel kun være for høyskolens studenter eller visse grupper av studenter.
  3. Seminarundervisningen er forbeholdt høyskolens registrerte studenter. 
§ 12. Studieplan
  1. For hver emnegruppe skal det utarbeides studieplan. Studieplanen skal danne grunnlaget for oppbygningen av grad og utarbeides i tråd med retningslinjene i kvalifikasjonsrammeverket. Studieplanen skal inneholde følgende opplysninger og bestemmelser:
    1. læringsutbyttebeskrivelser i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
    2. hvilke emner innenfor emnegruppen det kan avlegges eksamen i
    3. emnets studiepoengomfang
    4. undervisningsvolum og undervisningsformer knyttet til hvert emne
    5. eventuelle forkunnskapskrav eller eventuelle anbefalte forkunnskaper
    6. eventuelle eksamenskrav; eksempelvis godkjent deltakelse i seminarer, obligatoriske skriftlige og/eller muntlige arbeider eller andre teoretiske og praktiske øvinger
    7. emnets eksamensordning, prøve- og evalueringsformer
    8. grunnlag for hovedkarakter
    9. andre bestemmelser av betydning for gjennomføring og kvalitetssikring av studiet, herunder krav for å kunne fortsette/gå videre på studiet
    10. andre bestemmelser av betydning for gjennomføringen av kvalitetssikringen av studiet
  2. Studienemnda kan frita for studieplanfestede forkunnskapskrav og eksamenskrav dersom tilsvarende krav er oppfylt ved annen eksamen eller ved andre eksamenslignende arbeider.
  3. Ved endringer i studieplanen skal det normalt være anledning til å avlegge eksamen etter tidligere gjeldende studieplan i to år etter at endringene trådte i kraft. 
§ 13 Bærbar datamaskin
  1. Alle studenter skal ha egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og ved eksamen jf. forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler § 3-3 tredje ledd
    1. Krav til datamaskin fastsettes av Studienemnda
§ 14. Vitnemål og Diploma Supplement (DS)
  1. Vitnemål og Diploma Supplement utferdiges i tråd med felles mal for vitnemål og DS i Felles Studentsystem.
  2. Ansgar Teologiske Høgskole utferdiger vitnemål og DS for fullført grad. Vitnemål utstedes normalt bare én gang for samme grad.
  3. På vitnemålet skal det gis opplysninger om hvilket grunnlag/studieprogram graden bygger på.
  4. Læringsutbytte for studieprogrammet skal fremkomme på vitnemålet
  5. Tittel på bachelor- og masteroppgaver angis på vitnemålet
  6. Dersom en kandidat har tatt flere eksamener enn det som kreves for å få en grad, kan vedkommende gi melding om hvilke eksamener som ønskes tatt med på vitnemålet. 
§ 15. Graden bachelor og tilleggsbetegnelser
  1. Ved oppnådd bachelorgrad utstedes normalt vitnemål og Diploma Supplement med tilleggsbetegnelse som angir i hvilken emnegruppe kandidaten har sin faglige spesialisering.
  2. Bachelorgrader innenfor fagområdet Kristendom og teologi ved ATH kan ha følgende tilleggsbetegnelser:
    1. Bachelor i praktisk teologi benyttes for studier med minimum 140 studiepoeng innenfor fagområde kristendom og praktisk teologi. De praktisk-teologiske fagene må minimum inneholde 40 studiepoeng inkludert 10 studiepoeng praksis, og betingelsene i § 3 første ledd må være oppfylt.
    2. Bachelor i teologi har ulike fordypninger og krav til fellesemner og fordypningsemner Disse fastsettes i studieplanen. Betingelsene i § 3 første og femte ledd må være oppfylt.
    3. Bachelor i Interkulturelle studier benyttes for studier med 180 studiepoeng. Graden inneholder 60 poeng interkulturell forståelse, 40 studiepoeng med fordypning i Interkulturelle studier og 60 studiepoeng med valgfrie emner. Feltstudie/ Bachelor-oppgave på 20 studiepoeng er en obligatorisk del av fordypningen, og betingelsene i § 3 første ledd må være oppfylt.
  3. Bachelorgrader innenfor fagområdet Musikk ved ATH kan ha følgende tilleggsbetegnelser:
    1. Bachelor i Musikkteknologi benyttes for studier med minimum 140 studiepoeng innen musikkteknologi. Bacheloroppgave på 20 studiepoeng er en obligatorisk del av studieprogrammet.  Betingelsene i § 3 første ledd må være oppfylt.
    2. Bachelor i Musikk benyttes for studier med 180 studiepoeng. Fagområdet Musikk må minimum inneholde 80 studiepoeng, og betingelsene i § 3 første og femte ledd må være oppfylt.
    3.  Bachelor i Musikk og helse benyttes for studium med minimum 160 studiepoeng i musikk og helse. Bacheloroppgave på 20 studiepoeng er en obligatorisk del av studieprogrammet. Betingelsene i § 3 første ledd må være oppfylt. 
  4. Bachelorgrader innenfor fagområdet Psykologi ved ATH har følgende betegnelse:
    1. Bachelor i kultur- og samfunnspsykologi benyttes for studier med minimum 130 studiepoeng innenfor psykologi. Bacheloroppgave i kultur og samfunnspsykologi på 20 studiepoeng er en obligatorisk del av studieprogrammet.  Betingelsene i § 3 første ledd må være oppfylt
    2. Bachelor i psykologi benyttes for studier med 180 studiepoeng. Fagområdet må minimum inneholde 80 studiepoeng innenfor fagområdet psykologi, og betingelsene i § 3 første og femte ledd må være oppfylt.
§ 16. Graden master og tilleggsbetegnelser
  1. Master i kristendomskunnskap.
    1. Studieprogrammet er satt sammen av emnegrupper og emner tilsvarende 120 studiepoeng.
    2.  Studieprogrammet Master i kristendomskunnskap består av to spesialiseringer: Fordypning i Bibelvitenskap og Fordypning i praktisk teologi. Studentene må velge én av disse to spesialiseringene.
    3. Spesialiseringene inneholder obligatoriske emner. I tillegg til de obligatoriske emnene vil studenten kunne velge valgemner.
       
  2. Master i Ledelse og menighetsutvikling
    1. Studieprogrammet har undertittelen ”et studieprogram i Praktisk teologi”.
    2. Studieprogrammet er satt sammen av emnegrupper og emner tilsvarende 120 studiepoeng, og har 60 studiepoeng med obligatoriske emner.
       
  3. I de 120 studiepoengene skal det inngå en mastergradsoppgave med et omfang på enten 30 eller 60 studiepoeng.
  4. Ved oppnådd mastergrad utstedes normalt vitnemål og Diploma Supplement. Spesialisering skal ikke inngå i den offisielle betegnelsen, men vil fremgå av vitnemålet og Diploma Supplement.

Kapittel IV studierett

 
§ 17.Studierett
  1. Med studierett menes adgang til all undervisning innen studieprogrammet eller emnet i henhold til studieplanen eller emnebeskrivelsen, samt rett og normalt plikt til å gjennomføre eksamen i henhold til den vurderingsform som er fastsatt for studenter.
  2. En student har studierett på et studieprogram vedkommende er tatt opp til når hun eller han er registrert som student eller har bekreftet sin utdanningsplan og betalt semesteravgift første semester etter opptak. Studieretten gjelder obligatoriske emner og de valgfrie deler studenten tas opp til eller gis adgang til. Studienemnda kan fastsette regler for opptak til valgfrie deler av studieprogram
  3. Studenter beholder sin studierett inntil to år utover normert studietid. Etter søknad kan ATH i særlige tilfeller innvilge ytterligere tre års studierett for studenter som er tatt opp til et gradsgivende studieprogram. Permisjon i henhold til § 21 medregnes ikke Når studieretten har gått ut, kan studenten søke nytt ordinært opptak.
  4. Studieretten opphører automatisk når studenten har fullført studieprogrammet. Etter søknad kan ATH forlenge studieretten i ytterligere ett påfølgende år for studenter som ønsker å forbedre karakterer eller ta tilleggsemner.
  5. Personer som tas opp til et emne, får studierett på emnet. Slik studierett gjelder til og med første ny eller utsatt eksamen i emnet
§ 18.Tap av studierett
  1. En student kan miste sin studierett på et studieprogram hun eller han er tatt opp til i flg. tilfeller.
    1. Dersom studenten 2 år etter opptak eller senere i studieprogrammet over en periode på minst 2 år har bestått mindre enn 50% av antall studiepoeng i sin utdanningsplan. Dersom studenten ikke har utdanningsplan for det aktuelle tidsrom, legges normert studieplan til grunn.
    2. Dersom en student har strøket 3 ganger på samme emne og vedkommende ikke er innvilget dispensasjon til ytterligere eksamensforsøk (jf. § 45)
    3. Dersom en student har strøket 2 ganger på samme praksisperiode/kliniske studieprogram og vedkommende ikke er innvilget dispensasjon til et 3. forsøk.
    4. Dersom en student etter forespørsel ikke framviser dokumenter som er grunnlag for opptak i originalversjon for kontroll.
  2. Ved vurdering av om en student skal miste studieretten etter punkt 1 bokstav a, skal det legges vekt på hvilke grunner studenten har for ikke å ha avlagt eksamener i samsvar med utdanningsplanen eller studieplanene
  3. Studienemnda fatter vedtak om tap av studierett
  4. Vedtak fattet før frist for registrering og oppmelding eller bekrefting av utdanningsplan gjelder med virkning fra og med det aktuelle semesteret. Vedtak fattet etter denne fristen gjelder med virkning fra og med påfølgende semester

Kapittel V Utdanningsplan og læringsmiljø

 
§ 19. Utdanningsplan
  1. Mellom Ansgar Teologiske Høgskole og studenter som tas opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer, skal det utarbeides en utdanningsplan.
  2. Studentens utdanningsplan skal foreligge elektronisk, senest ved utløpet av studentens første semester. Dette gjelder også deltidsstudenter med en studieprogresjon på minst 50 %.
  3. Utdanningsplan fastsettes av studenten og institusjonen i fellesskap, innenfor rammen av studieplanen for det programmet studenten er tatt opp til, samt annet relevant regelverk.
  4. For studenter som er tatt opp til studietilbud som har et omfang på mindre enn 60 studiepoeng, kan det fastsettes en forenklet utdanningsplan
  5. Studentens rett til oppfølging og tilrettelegging underveis i utdanningen er betinget av at studentens forpliktelser etter utdanningsplan blir overholdt.
  6. Studienemnda gir nærmere retningslinjer, herunder om utdanningsplanens form, lagring og arkivering, om frist og framgangsmåte for endring av planen, etc.
  7. Utdanningsplan skal inneholde bestemmelser om høyskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten og om studentens forpliktelser overfor høyskolen og medstudentene, herunder:
    1. navnet på det studieprogrammet og/eller den emnegruppen studenten er tatt opp til, samt en henvisning til aktuell(e) studieplan(er) og til viktige regler som ikke er tatt inn i utdanningsplan, og hvor disse kan finnes
    2. hvilke studieprogram, emnegrupper og emner studenten tar sikte på å fullføre, til hvilken tid og i hvilken rekkefølge, samt orientering om framgangsmåten ved endring av utdanningsplan
    3. orientering om konsekvens av at studenten ikke følger opp utdanningsplan 
§ 20. Læringsmiljø
  1. Høyskolens styre har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø, og skal i samarbeid med ATHs Læringsmiljøutvalg og ATHs Studentråd legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på skolen.
  2. Høyskolens styre har ansvar for at læringsmiljøet på skolen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt ut forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd.
  3. Det er ved høyskolen opprettet et læringsmiljøutvalg, som skal bidra til at studentenes læringsmiljø er i henhold til "Lov om universiteter og høyskoler" § 4-3. ATHs Læringsmiljøutvalg skal delta i planlegging av tiltak vedrørende læringsmiljø, samt nøye følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd.
  4. Høyskolens arbeid med læringsmiljøet inngår som en del av høyskolens kvalitetssikringssystem.
  5. Høyskolen vil så langt det er mulig og rimelig legge studieforholdene til rette for studenter med særskilte behov, dog uten at dette medfører reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium. 

Kapittel VI: Permisjon, taushetsplikt, bortvisning og godkjenning av utdanning

 
§ 21. Rett til permisjon
  1. Studenter med utdanningsplan som ikke ønsker å benytte sin studierett på et studieprogram kommende semester, skal innen fristen for bekreftelse av utdanningsplanen gi skriftlig melding til ATH om fraværet..
  2. Ved fravær inntil to semestre innvilger ATH permisjon uavhengig av grunn, forutsatt at studenten har gitt melding innen fastsatt frist.
  3. ATH kan etter skriftlig begrunnet søknad i særlige tilfeller innvilge permisjon for mer enn to semestre.
  4. Studenter som får barn under studiene, har rett til permisjon etter Lov om universiteter og høyskoler § 4-5.
  5. Permisjon fra studieprogrammet av andre grunner enn at man har fått barn, gir ikke rett til spesiell tilrettelegging av undervisning eller eksamen.
  6. Studenter i permisjon har adgang til ny, utsatt eller ekstraordinær eksamen i samsvar med § 27. Det innvilges ikke permisjon fra enkeltemner 
§ 22. Utestenging og bortvisning
Høyskolestyret kan utestenge eller bortvise studenter i tilfeller som er beskrevet i lov om universiteter og høyskoler § 4-8. Bortvisningsvedtak vil bli registrert i det nasjonale registeret RUST slik beskrevet i lov om universiteter og høyskoler § 4-12
 
§ 23. Godskriving og godkjenning av annen utdanning
Utdanning fra universitet eller annen høyskole som går inn under "Lov om universiteter og høyskoler", skal godskrives studenter ved Ansgar Teologiske Høgskole med samme antall studiepoeng.
 
§ 24 Overlapping mellom grader
  1. En student som har fullført en norsk eller utenlandsk grad eller yrkesutdanning, må ha avlagt minst 60 nye studiepoeng som ikke inngår i grunnlaget for tidligere oppnådd grad for å få utstedt nytt gradsvitnemål, jf. forskrift om godskriving av høyere utdanning.
  2. Det kan ikke gis fritak for masteroppgave på grunnlag av masteroppgave eller tilsvarende arbeid i en tidligere grad. 
§ 25. Delstudium ved annet lærested
  1. I det ordinære studiet ved ATH har studentene mulighet for delstudium ved et annet lærested i inn- og utland. Delstudium vil si et eller flere emner som inngår i utdanningsplanen.
  2. Studieopphold utenlands må være forhåndsgodkjent av studienemnda før utreise. Etter tilbakekomst til ATH må studenten søke om endelig godkjenning av emnene.
  3. ATH skal legge forholdene til rette for delstudier i utlandet gjennom å gi generell veiledning vedrørende samarbeidsavtaler og finansieringsmuligheter. 

Kapittel VII: Eksamen

 
§ 26. Fritak for eksamen eller prøve
  1. Det gis fritak fra eksamen eller prøve når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved høyskolen tidligere eller ved annen høyskole eller universitet som går inn under "Lov om universiteter og høyskoler". Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Studienemnda avgjør saker om fritak.
  2. Ved innpassing gis det anledning til å avlegge eksamen for flere av emnene under ett, maksimert til 30 studiepoeng per eksamen. Søknad om anledning til å avlegge eksamen for flere emner under ett avgjøres av studienemnda.
  3. En student kan gis fritak for Examen philosophicum og Examen facultatum når studenten har avlagt en enhetlig og avsluttet eksamen som i nivå og omfang tilsvarer bachelorgraden. 
§ 27. Rett til å gå opp til eksamen
  1. Den som oppfyller kravet til opptak og eventuelle andre krav for å gå opp til eksamen i det aktuelle emne, har rett til å gå opp til eksamen. Dette gjelder også for studenter som ikke er tatt opp på den aktuelle emnegruppen.
  2. Dersom det i studieplanen er fastsatt at kandidaten skal delta i obligatoriske kurs, obligatorisk seminarundervisning, obligatorisk praksis eller lignende, vil kandidaten nektes oppmelding etter denne paragraf dersom han ikke oppfyller de obligatoriske kravene eller lignende. 
§ 28. Ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene
  1. Høyskolen skal sørge for at kunnskaper og ferdigheter hos studentene blir prøvet på en upartisk og faglig måte, og de valgte vurderingsformene skal sikre det faglige nivået ved høyskolen og hos studentene. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene.
  2. Ved sensurering benyttes minst én intern sensor kombinert med ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningen. Ved bedømmelse av muntlig eksamen eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, skal det likevel være minst to sensorer.
  3. Ved ny sensurering benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Dersom den endelige karakteren er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve, og klager får medhold i klage på sensuren over den skriftlige delen av eksamen, avholdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter.
  4. Ordninger for ekstern evaluering kan være én av, eller en kombinasjon av, følgende:
    1. ekstern sensor deltar ved vurdering av eksamensbesvarelsene fra alle kandidatene
    2. ekstern sensor deltar ved utforming av eksamensoppgaver og/eller sensorveiledning
    3. ekstern sensor foretar kontroll av intern sensors vurdering av et tilfeldig utvalg kandidater
    4. eksterne sensorer foretar en samlet vurdering av alle vurderingsordningene som inngår i studieplanen/faget.
  5. Høyskolens styre oppnevner eksterne sensorer for en treårsperiode, mens studienemnda fastsetter retningslinjer når det gjelder antall sensorer og hvordan ekstern deltakelse i vurderingen skal gjennomføres i henhold til fjerde ledd. 
§ 29. Eksamen og sensur
  1. Muntlige eksamener og prøver er offentlige med mindre hensynet til gjennomføringen tilsier at de skal være lukkede. Høyskolens styre kan også – etter søknad – gjøre unntak fra regelen om offentlig eksamen eller prøve for enkelt kandidater dersom tungtveiende årsaker taler for det.
  2. Sensuren skal foreligge innen 18 virkedager dersom ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid på sensurarbeidet. Dersom det ikke er mulig å skaffe tilveie det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren innen 18 virkedager, kan høyskolens styre fastsette en lengre frist. 
§ 30. Karakterer og vurderingsuttrykk
Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Den graderte skalaen har følgende verdier: 
 
Bokmål
Symbol
Betegnelse
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
 
A
Fremragende
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet.
B
Meget god
Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet.
C
God
Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
D
Nokså god
Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler.
E
Tilstrekkelig
Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
F
Ikke bestått
Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.
 
Nynorsk
Symbol
Nemning
Generell, kvalitativ omtale av vurderingskriterium
 
A
Framifrå
Ein framifrå prestasjon som skil seg klart ut. Syner stor grad av sjølvstende.
B
Mykje god
Ein mykje god prestasjon som ligg over gjennomsnittet. Syner evne til sjølvstende.
C
God
Ein gjennomsnittleg prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda.
D
Nokså god
Ein prestasjon under gjennomsnittet, med ein del vesentlege manglar.
E
Tilstrekkeleg
Ein prestasjon som tilfredsstiller minstekrava, men heller ikkje meir.
F
Ikkje greidd
Ein prestasjon som ikkje tilfredsstiller minstekrava.
 
Engelsk
Grade
Grade
Definition
A
Excellent
An excellent performance, clearly outstanding. Shows a high degree of independence.
B
Very good
A very good performance, above average. Shows a certain degree of independence.
C
Good
An average performance, satisfactory in most areas.
D
Satisfactory
A performance below average, and with significant shortcomings.
E
Sufficient
A performance that meets the minimum criteria.
F
Fail
A performance that does not meet the minimum criteria.
 
§ 31. Vekting, gjennomsnitts- og hovedkarakter
  1. Den enkelte karakter gis en vekting ved utregning av en gjennomsnittskarakter i et emne, eller i forbindelse med utregning av hovedkarakter. Vekten skal angis i studieplanen som en brøk av den samlede karakteren.
  2. Gjennomsnittskarakter er en samlet karakter for et emne. For emner skal gjennomsnittskarakteren regnes ut slik:
    1. Hver bokstavkarakter erstattes av en tallekvivalent, slik at A="5"; B="4"; C="3"; D="2"; E="1".
    2. For hver eksamen multipliseres tallekvivalenten med den vekten vedkommende eksamen skal ha i henhold til studieplanen, og alle produktene summeres.
    3. Produktsummen settes opp eller ned til nærmeste hele tall, etter at vanlige forhøyningsregler er brukt.
    4. Gjennomsnittskarakteren angis med det bokstavsymbolet som svarer til det tallet som kommer fram.
  3. Gjennomsnittskarakteren angis som et bokstavsymbol dersom minst 75 % av eksamenene i emnet, regnet etter vekt, er gitt bokstavkarakter. Ellers skal gjennomsnittskarakteren angis som "Bestått" eller "Ikke bestått".
  4. Hovedkarakter er en samlet karakter etter fullført grad.
    1. Hovedkarakteren angis som et bokstavsymbol dersom minst 75 % av eksamenene i emnet, regnet etter vekt, er gitt bokstavkarakter. Ellers skal hovedkarakteren angis som "Bestått" eller "Ikke Bestått" 
§ 32. Ekstern sensor og krav til kvalifikasjon
  1. Ekstern sensor skal ikke være ansatt i heltids- eller deltidsstilling ved ATH i det gjeldende semester. Engasjerte forelesere/seminarholdere regnes som interne den tiden de mottar lønn fra Ansgar Teologiske Høgskole.
  2. En ekstern sensor må ha minst én av følgende kvalifikasjoner:
    1. Inneha vitenskapelig kompetanse som kvalifiserer for ansettelse som minimum høyskolelektor/amanuensis ved universitet/høyskole eller annen forskningsinstitusjon.
    2. I særlige tilfeller gjennom relevant yrkespraksis være særlig kvalifisert for å foreta sensur innenfor et bestemt område. 
§ 33. Eksamensordninger og eksamensformer
  1. Eksamensordninger
    Eksamensordninger omfatter disse formene:
    1. Ordinær eksamen
    2. Utsatt eksamen
      Utsatt eksamen er eksamen som arrangeres for studenter som har vært syke eller som har hatt annen gyldig grunn til fravær ved siste ordinære eksamen.
    3. Kontinuasjonseksamen
      Eksamen som kan arrangeres for studenter som har framstilt seg og fått sensuren ”ikke bestått” / ”F” ved siste ordinære eksamen, eller studenter som vil forbedre sitt resultat
  2. Eksamensformer
    Eksamen omfatter disse vurderingsformene:
    1. Skole-/klausureksamen: Skriftlig og/eller muntlig eksamen som avholdes i lokaler anvist av institusjonen, og under tilsyn av personer utpekt av institusjonen. Muntlig eksamen gis enten som selvstendig vektet eksamen eller som justerende/korrigerende.
    2. Skriftlig skoleeksamen arrangeres i hovedsak digitalt. Digital eksamen som  basert på bruk av egen bærbar datamaskin.
    3. Eksamenskandidater som benytter eget utstyr er selv ansvarlig for å ha lastet ned nødvendig programvare før de møter i eksamenslokalet.
    4. Emneprøve: Skriftlig og/eller muntlig prøve, som også kan omfatte presentasjon og lignende
    5. Hjemmeeksamen: Normalt et skriftlig arbeid.
    6. Mappevurdering: Vurdering av ett eller flere arbeider som leveres inn i løpet av den tiden studiet av vedkommende emne pågår. Nærmere bestemmelser gis i studieplanen
    7. Seminaroppgave: Skriftlig arbeid utarbeidet under veiledning og i tilknytning til det enkelte emne.
    8. Gruppeeksamen: Skriftlig og/eller muntlig eksamen som avholdes for en gruppe av studenter knyttet opp til et bestemt emne
    9. Andre eksamensformer: Etter nærmere bestemmelse i studieplanen, så som vurdert praksis, praktisk eksamen, prosjektoppgave, eller annet.
  3. Det skal bestemmes i studieplanen hvilke av disse eksamensformene som skal brukes og hvor lang tid studenten har til disposisjon. Det kan bestemmes at en form skal brukes alene eller i kombinasjon med andre, og det kan fastsettes at eksamen kan eller skal gjennomføres som gruppeeksamen.
  4. Det kan bestemmes i studieplanen at bare et utvalg av studentene skal innkalles til muntlig eksamen. I slike tilfeller skal utvalget gjøres enten:
    1. tilfeldig, ved at en forhåndsbestemt andel av kandidatene velges ved loddtrekning, eller
    2. etter sensorenes skjønn, ved at de av kandidatene som man særlig er i tvil om karaktersettingen for, kalles inn, eller
    3. ved at de kandidatene som selv har gitt melding om at de ønsker det, kalles inn.
  5. For kandidater som ikke kalles inn til muntlig eksamen, settes karakteren på grunnlag av de øvrige eksamensdelene alene. Det skal i slike tilfeller fastsettes vektingsregler i studieplanen for karaktersetting både med og uten muntlig eksamen, jf. ”Utfyllende regler for eksamen og prøving ved Ansgar Teologiske Høgskole”. 
§ 34. Annullering av eksamen eller annen vurdering
ATHs styre eller klagenemnd kan annullere eksamen eller annen vurdering, eller godkjenning av emner i tilfeller som beskrevet i lov om universiteter og høyskoler § 4-7 og 4.8.
 
§ 35. Kildebruk og fusk ved eksamen
  1. Ved seminaroppgaver, hjemmeeksamen og andre skriftlige arbeider, vil kopiering eller avskrift av faglitteratur og andres arbeid uten henvisning bli vurdert som fusk.
  2. Bruk av andre hjelpemidler enn de som er oppført i studieplanen blir ansett som fusk.
  3. Dersom studenten har ulovlige hjelpemidler til disposisjon etter at eksamen er startet, blir det behandlet som forsøk på fusk.
  4. Dersom det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk under eksamen, skal kandidaten straks gjøres oppmerksom på at forholdet vil bli rapportert. Kandidaten velger selv om vedkommende vil fullføre eller avbryte eksamen. Dersom eksamenen fullføres, skal besvarelsen leveres inn og sensureres på vanlig måte. 
§ 36. Klage over formelle feil ved eksamen
  1. Studenter som har vært oppe til eksamen kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er eller burde være kjent med det forhold som begrunner klagen. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen framsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Klagen fremmes for institusjonen
  2. Hvis institusjonen selv finner at det er begått feil som kan ha hatt betydning for én eller flere studenters prestasjoner eller bedømmelsen av disse, kan feilen rettes opp ved ny sensurering, eventuelt at det blir arrangert ny eksamen.
  3. Styret eller institusjonens klagenemnd er klagenemnd for institusjonens vedtak etter denne bestemmelsen 
§ 37. Klage over karakterfastsetting samt rett til begrunnelse
  1. Studenten har krav på å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at studenten er gjort kjent med karakteren. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse fremsettes innen en uker fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren.
  2. Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Sensor avgjør hvorvidt begrunnelsen skal gis muntlig eller skriftlig.
  3. Dersom det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for studentene etter at karakter er fastsatt.
  4. En student kan klage skriftlig over karakteren innen tre uker etter at eksamensresultat er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Er krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller klage over formelle feil ved oppgavegivning, eksamensavvikling eller gjennomføring av vurdering fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger.
  5. Ved ny sensur skal sensorene ikke få oppgitt verken karakter, sensors begrunnelse eller studentens klagebegrunnelse
  6. Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplærling eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått.
  7. Hvis karakteren ved ny sensur avviker med to eller flere karakterer fra opprinnelig sensur, skal ytterligere en vurdering foretas før endelig karakter fastsettes.
  8. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan ikke påklages. 
§ 38. Begrunnelse og klage
Følgende regler gjelder for ny sensur etter klage:
  1. Dersom det gis én samlet karakter for alle deleksamenene som eksamenen består av, skal alle deleksamenene forelegges ny sensur.
  2. Dersom det gis separate delkarakterer underveis i studiet for de ulike deleksamenene som inngår i emnet, skal den enkelte deleksamen eller de enkelte deleksamen(ene) som studenten påklager, forelegges ny sensur. Kandidaten må selv spesifisere hvilken eller hvilke deler av eksamen som påklages.
  3. Det kan ikke framsettes klage på en vurdering som kun er en tilbakemelding på læringsprosessen fra lærer/veileder, og som ikke resulterer i en karakterfastsettelse. 
§ 39. Allmenne regler om eksamen, særlig om krav til studieplanens innhold
  1. I emner der flere eksamener inngår, skal som hovedregel alle være bestått for at emnet kan anses bestått. Det kan gjøres unntak fra dette i studieplanen, og det skal da angis hvor mange, eventuelt også hvilke, eksamener som skal være bestått for at hele emnet kan anses bestått.
  2. For mappevurdering skal det i studieplanen gis regler om:
    1. Antallet arbeider som skal være med i mappen
    2. Arten og omfanget av de enkelte arbeidene
    3. Rekkefølge for innlevering av de enkelte arbeidene, eventuelt om studenten selv kan velge rekkefølgen
    4. Innleveringsfrist for de enkelte arbeidene
    5. I hvilken form arbeidene skal leveres inn
    6. Hvilke(t) arbeid som skal danne grunnlag for eksamenskarakteren.
    7. Innbyrdes vekt dersom to eller flere arbeider skal danne grunnlag for karakteren. 
§ 40. Bruk av vurderingskriterier ved sensur
Ved siden av de generelle, kvalitative beskrivelsene av vurderingskriterier, kan det benyttes fagspesifikke vurderingskriterier vedtatt av studienemnda. De fagspesifikke vurderingskriteriene skal være tilgjengelige for studentene. Dersom det blir utarbeidet retningslinjer til bruk for sensor(ene) ved den enkelte eksamen, skal denne være tilgjengelig for studentene etter at sensurvedtaket er kunngjort.
 
§ 41. Eksamensspråk
Eksamensoppgaver utformes etter behov på norsk og/eller engelsk, eventuelt på andre språk i samsvar med studieplanen. Dersom ikke noe annet er særskilt fastsatt, skal besvarelsen skrives på norsk eller engelsk, eventuelt et annet skandinavisk språk. Studienemnda kan etter søknad åpne for besvarelse på andre språk.
 
§ 42. Akutt sykdom og andre særskilte grunner til fravær i forbindelse med eksamen
  1. Ved akutt sykdom gis det rett til utsatt eksamen. Som akutt sykdom regnes sykdom som er oppstått etter avmeldingsfristens utløp. Ved dødsfall i nær familie eller ved andre særskilte grunner kan det også gis rett til utsatt eksamen, dersom forholdet dokumenteres.
  2. Dersom en kandidat på grunn av akutt sykdom eller andre særskilte grunner ikke kan oppfylle de studiekrav som gjelder for den vurderingsformen vedkommende har meldt seg opp til, kan det gis anledning til å gå opp til alternativ vurderingsform etter søknad.
  3. Studenten må levere dokumentasjon på gyldig forfall til eksamensinspektøren.
  4. Dersom det ikke er praktisk mulig å la kandidaten gjennomføre sin eksamen i løpet av semesteret og/eller før en eventuell avsluttende skoleeksamen, skal eksamensinspektøren fastsette og organisere utsatt eksamen det påfølgende semester.
  5. Med mindre annet er bestemt i studieplanen kan en ikke fravike kravet om obligatorisk undervisning.
  6. Dersom en kandidat ikke kan møte til skoleeksamen på grunn av akutt sykdom eller andre særskilte grunner, gis vedkommende rett til utsatt eksamen dersom legeerklæring er sendt eller levert til eksamensinspektør senest to døgn etter den første eksamen som attesten gjelder for. En kandidat som blir syk under skoleeksamen, må underrette hovedvakt i eksamenslokalet og straks oppsøke lege og levere legeerklæring. Er det ikke mulig å få levert legeerklæringen til ATH senest to døgn etter den første eksamen som erklæringen gjelder for, må eksamenskandidaten gi eksamensinspektøren beskjed om dette innen fristens utløp. Legeerklæringen skal inneholde opplysninger om hvilken eksamen eller hvilke eksamener den gjelder for, samt tidsrom for sykdomsperioden.
  7. Dersom akutt sykdom eller andre særskilte grunner under seminaroppgave eller hjemmeeksamen gjør kandidaten eksamensufør må dette dokumenteres. Legeerklæringen skal inneholde opplysninger om hvilken eksamen eller hvilke eksamener den gjelder for, samt tidsrom for sykdomsperioden. Eksamensinspektøren skal underrettes. Kandidaten kan ved dokumentert eksamensuførhet gis rett til tre dagers utsettelse på opprinnelig innleveringsfrist. Dersom oppgaven etter utsatt innleveringsfrist p.g.a. sykdom må leveres på en lørdag, må den sendes ATH rekommandert samme dag. Dersom oppgaven etter utsatt innleveringsfrist må leveres på en søndag eller helligdag, leveres den på den første påfølgende virkedag.
  8. Eksamensuførhet ut over dette gir rett til ny eksamen. 
§ 43. Utsatt eksamen grunnet akutt sykdom eller andre særskilte forfallsgrunner
  1. Kandidater som ikke fullfører en eksamen, eller deler av eksamen, og som oppfyller betingelsene for å få innvilget utsatt eksamen, kan gå opp til utsatt eksamen. Forholdet må dokumenteres med legeerklæring.
  2. Kandidater som av særskilte grunner i forbindelse med svangerskap, fødsel eller omsorg for barn ikke kan gå opp til ordinær eksamen, kan også søke om å få delta på utsatt eksamen. Forholdet må dokumenteres med legeerklæring, fødselsattest o.l.
  3. Ved utsatt eksamen er det ikke anledning til å gå opp til eventuelle deler av eksamen som ble avlagt under den ordinære eksamen. Eksamensordningen ved utsatt eksamen skal være den samme som ved ordinær eksamen.
  4. Utsatte skoleeksamener vil bli arrangeres ved begynnelsen av nestes semester. Studentene må selv melde seg til utsatt eksamen. Eksamensinspektøren fastsetter fristen for å melde seg. 
§ 44. Adgang til kontinuasjonseksamen for kandidater som ikke består ordinær eksamen
  1. Kontinuasjon i forbindelse med skoleeksamen og hjemmeeksamen/seminaroppgaver avholdes enten ved begynnelsen eller slutten av det påfølgende semester. Tidspunkt for kontinuasjonseksamen ved andre vurderingsformer avgjøres av eksamensinspektøren.
  2. Kontinuasjon i forbindelse med emneprøve avholdes samme semester, senest første undervisningsperiode påfølgende semester.
  3. Studentene må selv melde seg opp til kontinuasjonseksamen. Eksamensinspektøren fastsetter frist for oppmelding. Eksamensmeldinger til kontinuasjonseksamener er bindende.
  4. Det avholdes ikke utsatte eksamener ved sykdomsforfall eller annet forfall til kontinuasjonseksamen, med mindre studieplanen bestemmer at det skal være rett eller plikt til ny eksamen.
  5. Skriftlige arbeider som bacheloroppgaver og seminaroppgaver kan framlegges til ny sensur i bearbeidet eller supplert form etter egne regler.
  6. For studenter som stryker på praksis gjelder egne regler. 
§ 45. Ekstraordinær eksamen
  1. Ekstraordinær eksamen er en eksamen som avdelingen i særlige tilfeller kan avholde for studenter som av tvingende grunner ikke kan vente til neste ordinære eksamen, og som ikke fyller kravene til å delta på utsatt eksamen eller på kontinuasjonseksamen.
  2. Studenter som har framstilt seg til den ordinære eksamen i samme emne sist slik ble avholdt, og eksamenskandidater som ikke er tatt opp som studenter ved det aktuelle faget eller studiet, kan ikke gå opp til ekstraordinær eksamen.
  3. Søknad sendes til eksamensinspektør.
  4. Det arrangeres ikke utsatt eksamen eller kontinuasjonseksamen i forbindelse med ekstraordinære eksamener. 
§ 46. Adgangen til å framstille seg til samme eksamen
  1. Det er anledning til å framstille seg til en eksamen som alt er bestått, dersom kandidaten i mellomtiden ikke har bestått eksamen som faglig bygger på den aktuelle eksamenen.
  2. Det er ikke adgang til å fremstille seg til eksamen i samme emne mer enn 3 ganger ved Ansgar Teologiske Høgskole. I særlige tilfeller kan studienemnda etter søknad gi dispensasjon til et 4. eksamensforsøk.
  3. Dersom en kandidat har bestått samme eksamen mer enn én gang, vil beste karakter gjelde.
  4. Etter overgangen til nytt vurderingsuttrykk skal karakter som er gitt etter ny ordning gjelde.
  5. Ved et nytt eksamensforsøk må kandidater som har bestått eksamen i et emne med løpende vurdering som inkluderer flere deleksamener, ta alle deleksamenene om igjen. 
§ 47. Adgang til å avlegge eksamen etter tidligere ordning ved nedlegging eller endringer i emnet
  1. Dersom emnet endres vesentlig med hensyn til omfang, pensum eller lignende, skal det være anledning til å avlegge eksamen etter tidligere ordning for et tidsrom på to år etter at ny ordning trer i kraft. Studenten har imidlertid ikke krav på undervisning etter tidligere ordning.
  2. Gjelder endringen selve eksamensordningen, gis det anledning til innen ett år å gå opp til eksamen én gang etter tidligere ordning dersom studenten har påbegynt emnet før den nye ordningen trådte i kraft.
  3. Det må søkes om å få avlegge eksamen etter tidligere ordning. Søknaden sendes til eksamensinspektøren. 
§ 48. Særordninger
  1. Har en student fysisk eller psykisk vanskelighet med å gjennomføre eksamen på vanlig måte, kan høyskolen etter søknad fra studenten i nødvendig utstrekning vedta en avvikende ordning for så vel skriftlig som muntlig eksamen.
  2. Særordningen skal ha som formål å oppveie de ulemper funksjonshemmingen/sykdommen/skaden medfører, samtidig som man i størst mulig utstrekning skal sørge for at studentene prøves likt.
  3. Studienemnda fastsetter hvilke særordninger som kan anvendes
  4. Frist for å søke om særordning er senest seks uker før den aktuelle eksamen. Er funksjonshemmingen oppstått etter fristens utløp, eller hvis andre særlige grunner tilsier det, kan denne fravikes. Søknad rettes til eksamensinspektøren.
  5. Behovet for de omsøkte særordningene må dokumenteres ved attest fra lege eller annen sakkyndig. Attesten skal inneholde de opplysningene som trengs for å avgjøre hvilke(n) særordning(er) som trengs.
  6. Behovet må dokumenteres hver gang studenten foretar en eksamensoppmelding. For kroniske lidelser kan det gjøres unntak fra dette.
  7. ATH kommer i samråd med studenten og eventuell konsulenttjeneste for funksjonshemmede studenter, frem til hvilke særordninger som er nødvendige.
  8. Attest for dysleksi (anonymisert) kan legges ved kandidatens skriftlige besvarelse ved sensur, dersom dette har vært grunnlag for en særordning. 
§ 49. Utfyllende regler for eksamen
Høyskolens styre delegerer til studienemnda å gi utfyllende regler om forhold som er særegne for den enkelte eksamen.
 

Kapittel VIII: Læringsmiljøutvalg og Klagenemnd

 
§ 50. Læringsmiljøutvalg
  1. Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø og for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 4-3.
  2. Studentene og ansatte ved Ansgarskolen har hver tre representanter i Læringsmiljøutvalget. Studentrådet velger tre studentrepresentanter, mens Ansgarskolen velger tre ansatterepresentanter. Utvalget velger hvert år leder vekselvis blant skolens og studentenes representanter.
  3. Læringsmiljøutvalget møtes minst én gang i semesteret, og leder har ansvaret for å kalle inn til og gjennomføre utvalgets møter.
  4. Læringsmiljøutvalget rapporterer direkte til styret, og skal hvert år avgi årsrapport om arbeidet med læringsmiljøet. 
§ 51. Klagenemnd
  1. Styret oppnevner medlemmer til institusjonens klagenemnd i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 5-1.
  2. Klagenemnden skal behandle klager over enkeltvedtak og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene.
  3. Avgjørelse om godkjenning og godskriving av utdanning etter lov om universiteter og høyskoler § 3-4, fritak for eksamen eller prøve etter § 3-5, opptak av studenter etter § 3-6 og § 3-7, rett til å gå opp til eksamen etter § 3-10, annullering av eksamen eller prøve etter § 4-7 og bortvisning og utestengning etter § 4-8 til § 4-10 regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
 

Kapittel IX: Iverksettelse

 
§ 52. Iverksettelse
Denne forskriften trer i kraft fra 1. januar 2019. Samtidig oppheves forskrift av 1. januar 2016 om opptak, studier og eksamen ved Ansgar Teologiske Høgskole.
 

Aktuelle lover og forskrifter