MAL529 Nyere teologi- og kirkehistorie

MAL529 Nyere teologi- og kirkehistorie

 

Fakta om emnet

Studiepoeng   10
Kode MAL529
Undervisningssemester Se ATHs nettsider
Studiested Se ATHs nettsider
Emneansvarlig
Professor Ingunn Folkestad Breistein
Undervisningsspråk Norsk
Gjelder fra
Mars 2017

 

Opptakskrav

Bachelorgrad i teologi eller tilsvarende, se for øvrig de spesifikke opptakskrav for master i ledelse og menighetsutvikling (les mer om de spesifikke opptakskravene).
 

Emnebeskrivelse

MAL529 Nyere teologi og kirkehistorie utgjør 10 studiepoeng av emnegruppen MAL520. Emnet er et valgemne i studieprogrammet master i ledelse og menighetsutvikling.

Forventet læringsutbytte

Kunnskapsmål
  • Inngående kunnskap om framveksten av moderniteten – spesielt knyttet til pietisme og opplysningstid fra 1700-tallet.
  • Inngående kunnskap om toneangivende teologer og viktige teologiske skoler på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.
  • Inngående innsikt i frikirkelighetens røtter, særpreg og historiske betydning – med spesielt vekt på kampen for religionsfrihet, menighetsbyggende arbeid og ytremisjon.
Ferdighetsmål
  • Kunne identifisere og analysere de filosofiske vilkår for teologisk arbeid fra og med opplysningstiden.
  • Kunne bruke anerkjente historiske metoder for å beskrive og vurdere utviklingen i kirke og samfunn i moderne tid.
  • Kunne anvende innsikter fra kirkens og teologiens nyere historie på en positiv måte i kirkens forkynnende og formidlende tjeneste.
Generell kompetanse
  • Anvende innsikter fra nyere teologi- og kirkehistorie og formidle disse til kirke og samfunn.
  • Analysere og beskrive kirkens behov i samtiden ut fra innsikter og lærdommer fra fortiden.
  • Bidra til nytenkning og innovative prosesser i kirkelig sammenheng basert på innsikter ervervet gjennom emnet.

Kursbeskrivelse og arbeidsformer

Emnet skal spesielt belyse modernitetens framvekst fra 16- og 1700-tallet og brytningen med sen-moderniteten i en nord-europeisk kontekst. Nye former for filosofi og vitenskap har fra frambruddet av moderniteten stilt teologien overfor nye utfordringer, som bl.a. sekulariseringsproblematikken. Utviklingen av kirke- og samfunn utover 1900-tallet og fram til i dag har også frambrakt nye og utfordrende problemstillinger med store konsekvenser for kirkens måte å forstå, formidle og forsvare troen på. Emnet skal spesielt utfordre det som med en viss rett kan kalles «majoritetskirkens perspektiv» på historien. I et slikt perspektiv har den frikirkelige historie og utvikling blitt nedtont. Ikke minst gjelder dette frikirkenes banebrytende kamp for religionsfriheten i det moderne samfunn og deres sterke engasjement i menighetsbygging og ytremisjon basert på den enkelte troendes likeverdige deltakelse.
 
Undervisning
En ukes intensiv undervisning, med forelesninger, dialoger og samtaler.
En eller to ettermiddags- eller kveldssamlinger.

 

Vurderingsformer

Eksamen
Eksamensformen er hjemmeoppgave som gis på Inspera. Gradet karakter A-F.
For å kunne melde seg opp til eksamen, må følgende elementer av emnet være fullført og bestått:
  • Obligatorisk kursdeltakelse (maks. 25% fravær)
  • Innledende oppgaveseminar, med
    • innlevering av oppgaveutkast
    • veiledningssamtale med faglærer/veileder
  • Obligatorisk bokrapport skal være innlevert og godkjent før kursstart

Evaluering

Det vil bli avholdt evaluering av emnets forelesninger etter retningslinjene i Ansgar Teologiske Høgskoles kvalitetssikringssystem.
 

Pensum

Nyere teologihistorie (ca. 400 sider)
 
Enten:
Grenz, Stanley J. & Roger E. Olsson (1992): 20th Century Theology. God & the World in a Transitional Age. Downers Grove, Illinois: InterVarsityPress
Eller:
Ben Simson, Christopher (2016): Modern Christian Theology. London/New York: Bloomsbury T&T Clark
 
Og utvalgte sider/tekster fra:
McGrath, Allister (ed.) (2017): The Christian Theology Reader. Fifth edition. Chichester: Wiley.
 
Nyere kirkehistorie (ca. 450 sider).
(Danske og svenske studenter kan gjøre avtale om å byte ut deler av pensum mot mer landsdekkende litteratur)
 
  • Alvarsson, Jan-Åke (2011): “Scandinavian Pentecostalism”, i: European Pentecostalism, Kay, Willian and Anne Dyer (eds.), Brill, ss. 19-40. (16 sider)
  • Andreasson, Hans (2016): «Rationalitetens försteg: från hagiografi till rationalism. Om förendringar i svensk frikyrklig histoiografi.»  I: Historiebruk i väckelsesforskningen, Kurt E. Larsen (red.), Lunds Universitets Kyrkohistoriska Arkiv, ss. 29-54 (15 sider)
  • Bebbington, D.W (1989): Evangelicalism in Modern Britain. A History from the 1730s to the 1980s. London: Unwin Hyman, s.1-74, 181-211 og 271-276 (126 sider)
  • Breistein, Ingunn Folkestad (2012): «Reform of Piety in Norway, 1780-1920.» In: Piety and Modernity. The Dynamics of Religious Reform in Northern Europe, 1780-1920. Leuven: Leuven University Press, page 307-325 (18 sider)
  • Breistein, Ingunn Folkestad (2003): Har staten bedre borgere? Dissenternes kamp for religionsfrihet i Norge 1891-1969. Trondheim: Tapir forlag, s. 31-70, s.286-348, 370-432 (ca.160 sider)
  • Breistein, Ingunn Folkestad (2013): «De angloamerikanske vekkelsene og deres innflytelse på norsk frikirkelighet.» I: Forankring og fornyelse. Ansgarskolen 1913-2013. Kristiansand: Portal forlag, s.209-231. (20 sider)
  • Breistein, Ingunn Folkestad (2012): «Fra dissens til konsensus: økumeniske relasjoner og tilnærmingsmåter i Norge etter 1970.» I: Kirke, kultur, politikk: festskrift til professor dr. theol. Bernt T. Oftestad på 70-årsdagen. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, s. 83-92 (9 sider)
  • Breistein, Ingunn Folkestad (2010): Mellom underordning og likestilling. I: Norsk bruksteologi i endring: tendenser gjennom det 20. århundre. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, s. 149-170 (21 sider)
  • Hegstad, Harald (2001): «Den lavkirkelige vekkelsesbevegelse i Norge», i: Nordiske folkekirker i opbrud. National identitet og international nyorientering efter 1945, Århus: Aarhus Universitetsforlag, ss. 258-268. (10 sider)
  • Jarlert, Anders (2012): “Reform in Sweden. From Confessional Provincialism towards World Ecumenism.” In: Piety and Modernity. The Dynamics of Religious Reform in Northern Europe, 1780-1920. Leuven: Leuven University Press, page 286-306 (20 s.)
  • Larsson, Mats, Alma Andersson (2016): ”Evangelist i Jämtland och profil i Asker", i: I kallelsens grepp: Om sex baptistkvinnors liv och tjänst. Göran Janzon & Berit Åqvist red.,Karlstad: Votum, ss. 25-42 (17 sider)
  • Larsson, Mats (2016): «Att höra hemma i histoien. Lokal- och kyrkohistoriskt identitetskapande utifrån ett unikt baptistisk dokument. I: Historiebruk i väckelsesforskningen, Kurt E. Larsen (red.), Lunds Universitets Kyrkohistoriska Arkiv, ss. 117-138. ( 21sider)
  • Pétursson, Pétur (2001): “Vækkelsestraditionen I en sekularisert tidsalder”, i: Nordiske folkekirker i opbrud. National identitet og international nyorientering efter 1945, Århus: Aarhus Universitetsforlag, ss. 247-249. (3 sider)
  • Ryman, Björn (2001): ”Väckelsestradionen i ändrade samhällsförhållanden”, i: Nordiske folkekirker i opbrud. National identitet og international nyorientering efter 1945, Århus: Aarhus Universitetsforlag, ss. 269-283. (14 sider)
  • Råmunddal, Lars (2003): «Vekststrategier i norske frikirker».  I: Bind 3 i Ekklesiologi-prosjektet ved Det teologiske Menighetsfakultetet 2000-2003.  Trondheim 2003/2004, Tapir Akademisk Forlag, ss. 139-155. (16 s.).
  • Stidsen, Johs. Enggaard (2012): “The Dynamics of Reform of Piety in Denmark, c 1780-1820”. In: Piety and Modernity. The Dynamics of Religious Reform in Northern Europe, 1780-1920. Leuven: Leuven University Press, page 265-285. (20 s.)
Oppdatert 23. juni 2017