Lørdag 19. Oktober fikk vi på Ansgar besøk av Jonas Alaska i vårt flotte kapell. Med bare gitar og munnspill fylte han rommet med god stemning, latter og musikk i litt over en time.
Da klokken akkurat har passert ni kommer Alaska gående inn i kapellet og inntar scenen. Han er blant annet iført en oransje jakke, et skjerf og en lue, som han tar av seg mens han hilser til publikum. Mens han finner frem gitaren vil han gjerne vite hvordan dagens fotballkamp mellom Rosenborg og Start endte. Han liker ikke resultatet.
Konserten består både av eldre sanger fra Alaskas repertoar, men også noen helt ferske låter. Dette var kanskje ikke helt etter planen, ettersom han glemte ”set”-lista på bakrommet. ”Slik går det når man har TV backstage,” smiler Alaska, som er nøye med å presentere hver sang før den spilles. Fyren er så artig å høre på, at man gleder seg ikke bare til selve sangene, men også småsnakket mellom hver låt. Det er ikke få ganger at publikum ler og humrer etter Alaskas kommentarer.
Etter hvert blir også munnspillet tatt i bruk. Til å ha bare en gitar, et munnspill og stemmen sin funker hver eneste sang strålende uten annet akkompagnement. ”Jeg har en liten regel om at det skal funke alene,” sier Alaska da han blir spurt om hvordan han går fram når han skriver låtene sine. Det er viktig for ham at sangen skal kunne stå på egne ben. ”Jeg går nok mye fram med at jeg sitter å spiller gitar og mumler noe greier,” forklarer han når jeg spør hvordan sangene blir til. ”Jeg begynner uansett med musikken, med en rytme”.
Alaskas musikk er fengende og tekstene til tider svært sterke. Mye av inspirasjonen bak låtene er annen musikk, som The Beatles, The Pixies, Bob Dylan og Paul Simon. Likevel går det gjennom hele konserten igjen én setning; ”Denne sangen handler om meg”. Det er tydelig at Alaska har mye og komme med, både av talent og selvironi.
Her er en liten filmsnutt fra konserten:
Artikkel fra fedrelandsvennen: http://www.fvn.no/kultur/Hor-Jonas-Alaskas-nye-lat-2492234.html
(tekst og bilde av Maren Songe Kittelsen)