-Betraktniger fra New Orleans-tur med musikklinja ved Ansgar Bibelskole, Januar 2012.
”Do you know what it means to miss New Orleans?” spør Luis Armstrong i sin versjon av låta med samme navn, og nå når jeg sitter på den kalde, rotete hybelen min på Ansgar og ser på snøen utenfor vinduet skjønner jeg hva han mener.
For selv om det i skrivende stund bare er tre dager siden vi kom tilbake til Norge, savner jeg alt ved New Orleans. Jeg savner å våkne tidlig om morgenen av den klamme lufta i leiligheten jeg delte med seks andre jenter, og å sitte på den eldgamle trikken som går fra Sjømannskirka ned til sentrum. Jeg savner gatesangerne i French Quarter og jazz-musikken som strømmet ut fra kafeer og utesteder, og jeg savner lukten av fuktig gress og skittent elvevann nede ved the banks of Mississippi. Jeg savner å stille vekkeklokka på 05.15 for å være på gudstjeneste til klokka 07.00, og jeg savner livsgleden og entusiasmen vi møtte i de sorte kirkene. En glede og takknemlighet over at Gud har gitt oss enda en dag i denne verden.
I løpet av tolv dager deltok Ansgar Gospel Singers på femten gudstjenester og konserter i ulike kirker og kirkesamfunn i New Orleans. Overalt hvor vi kom ble vi mottatt med åpne armer og vi har virkelig fått opplevd den sorte kulturen fra innsiden. Det er en veldig spesiell følelse å stå foran en menighet hvor vi er de eneste hvite, og fremfører deres musikk i deres kultur. Jeg skal innrømme at jeg av og til spurte meg selv hva vi egentlig har å stille opp med. Det morsomme var at uansett hvor underlegne og uforberedte vi følte oss var det akkurat som om noe eksploderte idet vi startet å synge. Energien var til stede som lyn fra klar himmel og menigheten jublet, klappet i hendene og danset i midtgangen.
Kanskje mest av alt kommer jeg til å savne fellesskapet. For selv om vi på musikklinja har vært en god gjeng helt fra starten av skoleåret blir samholdet mye sterkere i løpet av en sånn tur. Vi har sovet sammen, spist sammen, sunget sammen, bedt sammen og hatt samlinger sammen. Om dagene dro vi på shopping, eller slappet av sammen, og om kveldene gikk vi ut og spiste eller satt under lampene på terrassen til langt på natt. Jeg tror nok følelsen av fellesskap kommer til å prege alle inntrykkene og minnene fra turen. For ikke bare har vi fått være med på en helt unik tur hvor vi har sett og opplevd ting som vi ikke får oppleve noe annet sted i verden, men vi har fått oppleve det sammen.
Sanna Marie Helgemo, elev ved Ansgar Bibelskole.
Bilder fra turen:
