Bibelen mot Evolusjonsteorien?
Kristne går sammen for å korrigere evolusjonsteorien. Gjør de det fordi tro og vitenskap er i konflikt?
Kronikk av Martin Jakobsen - publisert i Fædrelandsvennen 6. november 2019
I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Noen mener det er selvsagt hvordan denne skapelsesfortellingen skal leses og hvilke implikasjoner den har for evolusjonsteorien. Ifølge Sondre Risholms kronikk 31. oktober er iallfall bildet ganske klart.
Men bildet er ikke helt klart. De første kapitlene i Bibelen kan forstås på ulike måter, og det er ikke helt selvsagt hva kapitlene sier – eller ikke sier – om evolusjon.
Noen leser Første Mosebok og bruker teksten til å argumentere for evolusjonsteorien. Det høres kanskje overraskende ut, men legg merke til rekkefølgen når Gud skaper verden. Først ble det lys, deretter land og vann, så begynner planter å vokse frem, deretter blir det liv i vannet, liv på land, og til slutt kommer de første menneskene. Skapelsesfortellingen presenterer altså samme rekkefølge for hvordan liv har blitt til som det evolusjonsteorien gjør.
Andre leser Første Mosebok og bruker teksten til å argumentere mot evolusjonsteorien. Man tenker da at det er en konflikt mellom de to, slik at man må forkaste enten evolusjonsteorien eller skapelsesfortellingen. Det er en slik forståelse Sondre Risholm tar for gitt i sin kronikk. Han mener at Bibelens fortelling må ut. Andre vil mene at det er evolusjonsteorien som må ut. Blant dem vil noen være svært kritiske til evolusjonsteorien, for eksempel amerikanske kreasjonister. De mener at Gud skapte mennesket for 6000 år siden og at mennesket levde samtidig med dinosaurer – dinosaurene var jo tross alt skapt bare 24 timer før mennesket.
Tilhengere av intelligent design, slik som Biocosmos, er mer moderate i sin kritikk av evolusjonsteorien. Noen i denne gruppen mener at mennesker og dyr ikke har felles avstamning, mens andre aksepterer teorien om felles avstamning. Viktigst er det uansett at liv er intelligent designet: Man mener at organismer har så komplekse biologiske trekk at disse ikke kan forklares som et resultat av en gradvis utvikling som bare har skjedd av seg selv. Slike komplekse ting - om det er et bestemt protein, et øye, biologisk liv eller bevissthet – kan bare forklares som et resultat av guddommelig inngrep på bestemte tidspunkt i utviklingen.
En tredje gruppe leser Første Mosebok og mener at teksten ikke handler om evolusjon i det hele tatt. Man mener altså at denne teksten ikke skal leses som en naturvitenskapelig tekst – den handler ikke om hvordan verden ble til men hvorfor verden ble til.
En slik forståelse høres kanskje ut som en moderne oppfinnelse, en moderne bortforklaring når en gammel tekst ser ut til å kollidere med ny vitenskap. Men slik er det ikke.
Ca. 200 e.Kr skriver Origenes, en av oldkirkens største teologer, om hvordan man bør forstå Første Mosebok: «Hvem kan, med forstanden i behold, tenke seg at det 'ble både kveld og morgen første, andre og tredje dagen', før sol, måne og stjerner ble til? ...
Når det også blir sagt at 'Gud gikk omkring i hagen om kvelden' og at 'Adam gjemte seg under treet', da kan jeg ikke tenke meg at noen er i tvil om at disse tingene formidler visse mysterier i overført betydning." Origenes mente altså at teksten ikke skal forstås naturvitenskapelig. Det samme mente Augustin, 400 e.Kr. Augustin skriver en bok med tittelen "Om den bokstavelige tolkning av Første Mosebok". Poenget til Augustin er at en bokstavelig tolkning nettopp ikke er en naturvitenskapelig lesning av teksten, men en åndelig lesning av teksten.
Det høres kanskje rart ut for oss, moderne mennesker, at en bokstavelig lesning av en skapelsesfortelling kan være noe annet enn en naturvitenskapelig lesning. Det er nok fordi vi er barn av vår tid. Vi er veldig opptatt av naturvitenskap. I møte med en skapelsesfortelling begynner vi fort å tenke i naturvitenskapelige baner.
Men for 3000 år siden var man ikke så opptatt av naturvitenskap. Da var man opptatt av andre ting. Derfor bør man være forsiktig når man nærmer seg en så gammel tekst, forsiktig slik at man ikke presser sine egne tanker på teksten. Det er ikke å ta Bibelens tekster på alvor.
Selv tenker jeg at denne tredje måten å forstå Første Mosebok er den beste, og at det ikke er noen konflikt mellom bibelens skapelsesfortelling og evolusjon. Bibelen sier noe om hvorfor Gud har skapt, evolusjon om hvordan han har skapt.
Bibelen sier altså ikke alt som er verd å vite om verden. Men like viktig: Evolusjonsteorien sier heller ikke alt som er verd å vite! Selv om dette tredje synet ikke er så kritisk til det evolusjonsteorien sier om livets utvikling, så kan man være kritisk når tolkninger av evolusjonsteorien går utover det naturvitenskapelige. Ta for eksempel evolusjonsbiolog Richard Dawkins som sier at mennesket styres av egoistiske gener, at det ikke er noen moralsk forskjell på mennesker og dyr og at livet ikke har noen mening annet enn overlevelse. Slike filosofiske tolkninger av evolusjonsteorien kan man være svært kritisk til. Her har nemlig biologen gjort samme feil som kreasjonisten: Han har gått utenfor sitt felt når han burde bli ved sin lest.