Gå til innhold
MAL529 Nyere teologi- og kirkehistorie

MAL529 Nyere teologi- og kirkehistorie

Kode

MAL529

Undervisningssemester

Se kurskalender

Studiepoeng

10

Studiested

Se kurskalender

Undervisningsspråk

Skandinaviske språk / ev. engelsk

MAL529 Nyere teologi- og kirkehistorie utgjør 10 studiepoeng av emnegruppen MAL520. Emnet er et valgemne i studieprogrammet Master i ledelse og menighetsutvikling.



Bachelorgrad i teologi eller tilsvarende, se for øvrig de spesifikke opptakskrav for Master i ledelse og menighetsutvikling.

Kunnskapsmål:

  • Inngående kunnskap om framveksten av moderniteten – spesielt knyttet til pietisme og opplysningstid fra 1700-tallet.
  • Inngående kunnskap om toneangivende teologer og viktige teologiske skoler på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.
  • Inngående innsikt i frikirkelighetens røtter, særpreg og historiske betydning – med spesielt vekt på kampen for religionsfrihet, menighetsbyggende arbeid og ytremisjon.

Ferdighetsmål:

  • Kunne identifisere og analysere de filosofiske vilkår for teologisk arbeid fra og med opplysningstiden.
  • Kunne bruke anerkjente historiske metoder for å beskrive og vurdere utviklingen i kirke og samfunn i moderne tid.
  • Kunne anvende innsikter fra kirkens og teologiens nyere historie på en positiv måte i kirkens forkynnende og formidlende tjeneste.

Generell kompetanse:

  • Anvende innsikter fra nyere teologi- og kirkehistorie og formidle disse til kirke og samfunn.
  • Analysere og beskrive kirkens behov i samtiden ut fra innsikter og lærdommer fra fortiden.
  • Bidra til nytenkning og innovative prosesser i kirkelig sammenheng basert på innsikter ervervet gjennom emnet.

Emnet skal spesielt belyse modernitetens framvekst fra 16- og 1700-tallet og brytningen med sen-moderniteten i en nord-europeisk kontekst. Nye former for filosofi og vitenskap har fra frambruddet av moderniteten stilt teologien overfor nye utfordringer, som bl.a. sekulariseringsproblematikken. Utviklingen av kirke- og samfunn utover 1900-tallet og fram til i dag har også frambrakt nye og utfordrende problemstillinger med store konsekvenser for kirkens måte å forstå, formidle og forsvare troen på. Emnet skal spesielt utfordre det som med en viss rett kan kalles «majoritetskirkens perspektiv» på historien. I et slikt perspektiv har den frikirkelige historie og utvikling blitt nedtont. Ikke minst gjelder dette frikirkenes banebrytende kamp for religionsfriheten i det moderne samfunn og deres sterke engasjement i menighetsbygging og ytremisjon basert på den enkelte troendes likeverdige deltakelse.

En ukes intensiv undervisning, med forelesninger, dialoger og samtaler – samt en eller to ettermiddags- eller kveldssamlinger.

Før kursstart må studenten ha levert to bokrapporter og et refleksjonsnotat som knyttes til bokrapportene. Det er utarbeidet egen mal for dette arbeidet.

Eksamensformen for MAL529 er hjemmeeksamen. Studentene får 8 virkedager på å besvare oppgaven, som kan bestå av en stor eller tre mindre oppgaver. Stor oppgave skal være på 5000 ord (+/- 10%). Mindre oppgaver skal hver være på 1500 ord (+/- 10%). Gradert karakter A-F.

For å kunne melde seg opp til eksamen, må følgende elementer av emnet være fullført og bestått:

  • Obligatorisk kursdeltakelse (maks. 25% fravær)
  • Obligatorisk innlevering etter oppgitt mal:
    • Bokrapporter
    • Refleksjonsnotat som knyttes til bokrapportene
  • Gjennomgått oppgaveseminar

Det vil bli avholdt regelmessige evalueringer av emnet etter AHS's egne gjeldende retningslinjer.

Nyere teologihistorie (ca. 400 sider)

Enten:

  • Grenz, Stanley J. & Olsson, Roger E. (1992). 20th Century Theology. God & the World in a Transitional Age. Downers Grove, Illinois: InterVarsityPress

Eller:

  • Simpson, Christopher Ben (2016). Modern Christian Theology. London/New York: Bloomsbury T&T Clark

Og utvalgte sider/tekster fra:

  • McGrath, Allister (red.) (2017): The Christian Theology Reader. 5th edition. Chichester: Wiley.

 

Nyere kirkehistorie (ca. 450 sider).

(Danske og svenske studenter kan gjøre avtale om å byte ut deler av pensum mot mer landsdekkende litteratur)

  • Alvarsson, Jan-Åke (2011). Scandinavian Pentecostalism. I: Kay, W. & Dyer, A. (red.) European Pentecostalism. Leiden: Brill, s. 19-40. (16 sider)
  • Andreasson, Hans (2016). Rationalitetens försteg: från hagiografi till rationalism. Om förendringar i svensk frikyrklig histoiografi.  I: Larsen, K.E. (red.), Historiebruk i väckelsesforskningen. Lunds Universitets Kyrkohistoriska Arkiv, s. 29-54 (15 sider)
  • Bebbington, D.W (1989). Evangelicalism in Modern Britain. A History from the 1730s to the 1980s. London: Unwin Hyman, s.1-74, 181-211 og 271-276 (126 sider)
  • Breistein, Ingunn Folkestad (2003). Har staten bedre borgere? Dissenternes kamp for religionsfrihet i Norge 1891-1969. Trondheim: Tapir forlag, s. 31-70, s. 286-348, 370-432 (ca.160 sider)
  • Breistein, Ingunn Folkestad (2010). Mellom underordning og likestilling. I: Norsk bruksteologi i endring: tendenser gjennom det 20. århundre. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, s. 149-170 (21 sider)
  • Breistein, Ingunn Folkestad (2012a). Reform of Piety in Norway, 1780-1920. I: Piety and Modernity. The Dynamics of Religious Reform in Northern Europe, 1780-1920. Leuven: Leuven University Press, s. 307-325 (18 sider)
  • Breistein, Ingunn Folkestad (2012b). Fra dissens til konsensus: økumeniske relasjoner og tilnærmingsmåter i Norge etter 1970. I: Kirke, kultur, politikk: festskrift til professor dr. theol. Bernt T. Oftestad på 70-årsdagen. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, s. 83-92 (9 sider)
  • Breistein, Ingunn Folkestad (2013). De angloamerikanske vekkelsene og deres innflytelse på norsk frikirkelighet. I: Forankring og fornyelse. Ansgarskolen 1913-2013. Kristiansand: Portal forlag, s. 209-231. (20 sider)
  • Hegstad, Harald (2001). Den lavkirkelige vekkelsesbevegelse i Norge. I: Nordiske folkekirker i opbrud. National identitet og international nyorientering efter 1945, Århus: Aarhus Universitetsforlag, s. 258-268 (10 sider)
  • Jarlert, Anders (2012). Reform in Sweden. From Confessional Provincialism towards World Ecumenism. I: Piety and Modernity. The Dynamics of Religious Reform in Northern Europe, 1780-1920. Leuven: Leuven University Press, s. 286-306 (20 s.)
  • Larsson, Mats, Alma Andersson (2016). Evangelist i Jämtland och profil i Asker. I: Janzon, G. & Åqvist, B. (red.) I kallelsens grepp: Om sex baptistkvinnors liv och tjänst. Karlstad: Votum, s. 25-42 (17 sider)
  • Larsson, Mats (2016). Att höra hemma i historien. Lokal- och kyrkohistoriskt identitetskapande utifrån ett unikt baptistisk dokument. I: Larsen, K.E. (red.) Historiebruk i väckelsesforskningen. Lunds Universitets Kyrkohistoriska Arkiv, s. 117-138. ( 21sider)
  • Pétursson, Pétur (2001). Vækkelsestraditionen I en sekularisert tidsalder. I: Nordiske folkekirker i opbrud. National identitet og international nyorientering efter 1945, Århus: Aarhus Universitetsforlag, s. 247-249 (3 sider)
  • Ryman, Björn (2001). Väckelsestradionen i ändrade samhällsförhållanden. I: Nordiske folkekirker i opbrud. National identitet og international nyorientering efter 1945, Århus: Aarhus Universitetsforlag, s. 269-283 (14 sider)
  • Råmunddal, Lars (2003). Vekststrategier i norske frikirker. I: Engelsviken, T. & Sannes, K.O. (red.), Hva vil det si å være kirke?  Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, s. 139-155 (16 s.).
  • Stidsen, Johs. Enggaard (2012). The Dynamics of Reform of Piety in Denmark, c 1780-1820. I: Piety and Modernity. The Dynamics of Religious Reform in Northern Europe, 1780-1920. Leuven: Leuven University Press, s. 265-285 (20 s.)