MUS223 Musikk og helsefag I

Fullført og bestått MUS100 Årsstudium i musikk ved AHS eller tilsvarende utdanning ved en annen godkjent institusjon.

Kunnskapsmål:
 Kandidaten:

• har en grunnleggende forståelse for musikk- og helsefaglig teori og metode
• har innsikt i sammenhenger mellom musikk, livskvalitet og helse
• kan redegjøre for fagfeltets forhold til andre fagområder

Ferdighetsmål:
 Kandidaten:

• viser evne til å registrere og beskrive sosialt samspill
• kan vurdere hensiktsmessig bruk av musikk i tilknytning til ulike målgrupper
• viser et repertoar av metoder til bruk i ulike målgrupper

Generell kompetanse:
 Kandidaten:

• viser evne til yrkesetisk refleksjon
• viser evne til konstruktivt samarbeid
• kan bidra selvstendig i gruppeprosesser

Musikk og helsefaglig teori

• I kurset Musikk og helsefaglig teori blir sentrale musikk- og helsefaglige teorier presentert og drøftet opp mot praktiske og etiske problemstillinger. Undervisningen gis som forelesninger. Omfang: 24 undervisningstimer.

Musikk og helsefaglig metodikk

• I kurset Musikk og helsefaglig metodikk skal studentene utforske, utvikle og tilrettelegge ulike musikkaktiviteter tilpasset ulike målgrupper. Studentene skal utforske individuelle og gruppedynamiske prosesser og utvikle sin egen metodiske tilnærming og praksis gjennom ulike øvelser. Undervisningen gis som seminartimer og er obligatoriske. Omfang: 24 undervisningstimer.

Forventet arbeidsomfang

Emnet MUS223 Musikk og helsefag I utgjør 10 studiepoeng og går over ett semester. Ifølge Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring skal et studieår ha et arbeidsomfang på mellom 1500 og 1800 timer, hvilket betyr 280-300 arbeidstimer for et emne på 10 studiepoeng.

For å kunne gå opp til eksamen må følgende være bestått:

• Minimum 75% aktiv deltakelse på seminartimer
• Mappeinnlevering med inntil tre godkjente oppgaver gitt av faglærer

Vurdering/eksamen  
I emnet MUS223 Helsefaglig teori og metode I benyttes følgende vurderingsformer:

• Hjemmeeksamen. Oppgave gis av faglærer via Inspera og studentene får 8 arbeidsdager på å besvare oppgaven. Hjemmeeksamen kan enten bestå av en stor essayoppgave på 3000 ord eller tre mindre essayoppgaver a 1200 ord Eksamen vurderes etter gradert skala A-F.

Det vil bli avholdt evaluering av emnets forelesninger og seminarer i henhold til retningslinjene i Ansgar høyskoles kvalitetssystem.

Bøker:

• Eggen, A.T. & Næss, T. (red.) Musikk på tvers. Råd- og tipsbok. Oslo: Noteservice. (106 s.) (Metodebok)
• Kulset, N. (2021). Din musikalske kapital. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. 120 s.
• Mæland, J. G. (2009) Hva er helse? Oslo: Universitetsforlaget. (160 s.)

Artikler og bokkapitler (Canvas):

• Aasgaard, T. (2006). Musikk i arbeid med barn på sykehus. I Aasgard, T. (red). Musikk og helse, s. 75-106. Cappelen Akademisk Forlag. (31 s.)
• Bonde, L.O. (2009). Musik og menneske. Introduktion til musikpsykologi. Fredriksberg: Samfundslitteratur. Side 15-31, 63-82, 313-335. (53 s.)
• Bonnár, L. (2012). Mellom liv og drøm. Vuggesangens helsefilosofiske betydning. I Stensæth, K. & Trondalen, G. (red.), Barn, musikk, helse, ss. 69-99. Skriftserie fra senter for musikk og helse. NMH-publikasjoner. (30 s.) https://nmh.brage.unit.no/nmh-xmlui/handle/11250/172337
• Garred, R. (2006). Musikk og spesialpedagogikk. I Aasgard, T. (red). Musikk og helse, ss. 52-57. Cappelen Akademisk Forlag. (5 s.)
• Horgen, T. (2010). Å sette seg selv i spill: Om ansvar, moral, etikk og utfordringer i møtet med barn med multifunksjonshemming. I Stensæth, K. Eggen, A. T. & Frisk, R. S. (red.). Musikk, helse og multifunksjonshemming, ss. 5-22. Skriftserie fra Senter for musikk og helse. NMH-publikasjoner. (17 s.) https://nmh.brage.unit.no/nmh-xmlui/handle/11250/172265
• Kristiansen, D.L. (2016). Å dele av seg selv. Om sangdeling som musikkterapeutisk metode i arbeid med rusmiddelavhengighet. I  I transitt- mellom til og fra. Om musikk og deltakelse i barnevern, s. 211-229. Skriftserie fra senter for musikk og helse NMH-publikasjoner. (18 s.) https://nmh.brage.unit.no/nmh-xmlui/handle/11250/2445641
• Roaldsnes, M.H. (2016). Musikk som avleiing og kjelde til positive emosjonar. Om deltaking i musikkgruppe for mindreårige flyktningar. I Stensæth, K., Krüger, V. & Fuglestad, S. (red.), I transitt - mellom til og fra. Om musikk og deltakelse i barnevern, s. 157-173. Skriftserie fra senter for musikk og helse. NMH-publikasjoner. (20 s.) https://nmh.brage.unit.no/nmh-xmlui/handle/11250/2445644
• Ruud, E. (2003). Musikalsk identitet. Tidsskriftet GRUS, 24(69), ss. 6–23. GRUS-identitet (uio.no) (17 s.)
• Ruud, E. (2006). Musikk gir helse. I Aasgard, T. (red). Musikk og helse, ss. 17-30. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (13 s.)
• Ruud, E. (2016). Musikkvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget. Side 80-118 (Musikkterapi). (38 s.)
• Skånland, M.S. (2013). A young woman’s narrative on the role of mobile music in coping with everyday life. I Bonde, L.O, Ruud, E., Skånland, M.S. & Trondalen, G. (red.),s Musical life stories. Narratives on health musicking, s. 59-74.  Skriftserie fra senter for musikk og helse. NMH-publikasjoner. (15 s.) https://nmh.brage.unit.no/nmh-xmlui/handle/11250/196671
• Strandbu, A., Krüger, V. & Lorentzen, M. (2016). Musikkteater som barneverntiltak. Identitet, fritid og kvalifisering til videre deltakelse. I Stensæth, K., Krüger, V. & Fuglestad, S. (red.), I transitt- mellom til og fra. Om musikk og deltakelse i barnevern, ss. 231-249. Skriftserie fra senter for musikk og helse. NMH-publikasjoner. (18 s.) https://nmh.brage.unit.no/nmh-xmlui/handle/11250/2445648