Å flytte en familie med fire barn fra Tyskland til Norge er ikke bare-bare. Men hvorfor ikke? – tenkte Lars Mandelkow, nyansatt psykologilektor på Ansgar Teologiske Høgskole, etter litt betenkningstid.

 

- Jeg har bodd i andre land tidligere og sett at det kan gå bra, smiler Lars. Han kommer fra Bad Segeberg, en liten by i Tyskland. Men som 16-åring dro han til England i et år på utveksling, og det ble en pregende erfaring.

 

- Jeg fikk se verden fra en litt annen kant, og kom tilbake og var takknemlig for det jeg tidligere hadde tatt for gitt, sånn som familien, forteller han. – Det var også i England at jeg ble kjent med troen. Da jeg kom hjem igjen og hørte Fadervår, som jeg jo kjente fra oppveksten, var det første gang jeg virkelig forsto den.

 

Teologi og psykologi
Den unge Lars opplevde nå et kall til å bli pastor, og begynte å studere teologi. Underveis hadde han også flere lengre opphold i andre land: I Frankrike deltok han i en menighets arbeid blant hjemløse. Til Israel dro han med en brobyggerorganisasjon som jobbet for forsoning i det historisk vanskelige forholdet mellom Tyskland og Israel. I Chile jobbet Lars og hans kommende kone som frivillige i en katolsk menighet som var engasjert i fattige bydeler.

 

Etter hvert som Lars studerte, endret perspektivene seg. I baptistmenigheten han gikk i begynte han å stille spørsmål ved ting. – Jeg skjønte at jeg ikke kunne bli pastor hvis jeg ikke sto «midt i menigheten», men nok hadde litt andre perspektiver. Min kirkelige vei var ikke over, men hadde tatt en ny vending, sier han selv. – Samtidig hadde interessen for sjelesorg pekt meg i retning av psykologien.

 

Lars er dermed blitt utdannet til både Diplom-Psychologe og Diplom-Theologe, som det heter i Tyskland, og kjenner to av høgskolens fagfelt godt.

 

Rådgivning og omsorgsarbeid
Med psykologiutdanning og et ønske om å forstå og hjelpe mennesker, begynte Lars å jobbe med palliativ omsorg, overfor døende kreftpasienter og deres pårørende. - Det handlet om sorgarbeid, omsorg for mennesker i kriser. Normale kriser, men de blir fort glemt, sier Lars.

 

Menighetene i Kiel så at det manglet et sted hvor kristne i kriser kunne søke råd og veiledning, hvor de kunne være trygge på at også troen deres ble tatt på alvor. Lars var med på å starte opp et kristent rådgivningskontor som svar på dette behovet. - Vi jobbet mye med par og familier i konflikt, og mennesker med lettere depresjon eller stor arbeidsbelastning, forteller Lars.

 

Etter noen år fortsatte Lars å lede rådgivningskontoret i en mindre stilling, mens han startet privat praksis ved siden av som veileder for organisasjoner, bedrifter og par.

 

Så sa hans eldste datter at hun ville at de skulle flytte til Norge.

 

Ny vending
- Det var ikke min plan at vi skulle til Norge, men etter et utvekslingsår ville min datter gjerne fortsette utdanningen her. Først tenkte vi det ikke var mulig å få til for hele familien. Men så la ting seg til rette for den ene etter den andre, og til slutt var det bare jeg som måtte finne ut hva jeg kunne gjøre i Norge, smiler Lars.

 

Han forteller hvordan kontakter fra studietiden og andre kjente oppmuntret ham, og han etterhvert fikk kontakt med Helge Slotten i psykologiavdelingen ved Ansgarskolen. - Noen vil si det var tilfeldig, andre en ledelse. Men vi fant ut at dette kunne være interessant for både skolen og meg.

 

- Her kan to veier i mitt liv løpe sammen igjen - psykologien og teologien. Det var ikke uten smerte at jeg ombestemte meg om pastorkallet. Her på Ansgarskolen får jeg en følelse av forsoning, sier Lars. - Førsteinntrykket er at det her på skolen finnes en god, åpen og trofast innstilling.

 

Privilegert å lære
Etter bare noen uker ved skolen, er Lars i gang med å undervise på norsk - språket han begynte å lære i november i fjor. - Jeg trives godt med å undervise og bygge relasjoner med studentene, og opplever dem som interesserte og engasjerte. Jeg har mer praktisk enn akademisk bakgrunn, og tror det kan være nyttig å knytte inn praktiske eksempler i undervisningen, forteller Lars ivrig. - Jeg føler meg heldig som får sitte og lese og fordype meg i arbeidstiden!

 

Faglig er han interessert i spørsmål om religiøs tro som kilde for psykisk helse, og sunn kommunikasjon og organisasjonskultur. Når han ikke er på jobb, liker han å leke med barna, synge i kor, sykle - eller bare sitte og se utover havet, som de har utsikt til fra huset de har leid på Søm.

 

Forhåpentligvis byr tiden ved Ansgarskolen på både ny utsikt og ny innsikt - for Lars Mandelkow sammen med kolleger og studenter.