Gå til innhold
TEOL201 Teologi I

TEOL201 Teologi I

Kode

TEOL201

Undervisningssemester

Høst

Studiepoeng

15

Studiested

Hånes, Kristiansand

Undervisningsspråk

Norsk

Emnet TEOL201 Teologi I utgjør 15 studiepoeng av Teologi 200. Teologi 200 skal til sammen utgjøre 40 studiepoeng og er en integrert del av studieprogrammene Bachelor i teologi  og Bachelor i Praktisk teologi.

Undervisningen foregår gjennom forelesninger og seminarer.



Årsstudium i Kristendom med RLE eller tilsvarende.

Kunnskaper:

  • Gode kunnskaper om teologiens historiske utvikling
  • Gode kunnskaper om evangelikal og pinsekarismatisk teologis sentrale dogmelære og utvikling
  • God innsikt i evangelikal og karismatisk debatt om bibelsyn, frelsesforståelse og karismatikk
  • God kjennskap til de utfordringer teologiske tradisjoner står overfor i møte med en stadig mer pluralistisk verden

Ferdigheter:

  • God forståelse for forholdet mellom teologi og kontekst
  • Evne til å diskutere og reflektere over ulike syn på Bibelen og frelsen
  • Evne til å analysere og reflektere over ulike etiske posisjoner

Generell kompetanse:

  • Kunne samtale om og diskutere ulike syn på sentrale evangeliske og pinsekarismatiske spørsmål
  • Kunne delta i etisk dialog og begrunne og forsvare et kristent verdisyn

Teologihistorie (4 studiepoeng)

  • Kurset tar sikte på å gi en god oversikt over teologiens historie, med vekt på oldkirken og den moderne periode. Tematisk vil kurset ha et spesielt fokus på teo-logien, kristologien og soteriologien.

Evangelikal og pinsekarismatisk teologi (7 studiepoeng)

  • Dette kurset skal gi god oversikt over fremveksten og utviklingen av evangelikal og pinsekarismatisk teologi. Begge retningene er sentrale i norsk kirkevirkelighet, og studentene vil bli introdusert for ulike syn på aktuelle teologiske elementer som bibelsyn, frelsesforståelse, pneumatologi og karismatikk.  Fagene vil også arbeide med disse retningenes historiske, teologiske og sosiale betydning.

Religion og etikk (4 studiepoeng)

  • Kurset i Religion og etikk skal gi studentene en innføring i de etiske utfordringer som møter oss i et stadig mer komplekst og sammensatt samfunn. Perspektivet inkluderer vår kulturs møte med andre livssyns og religioners etiske normsetting. Samtidig søkes det å gi etikken en apologetisk tilnærming ut fra en evangelikal grunnholdning.
  • Kurset i Religion og etikk tar sikte på å gi studentene økte forutsetninger for å ta del i den etiske dialog og å trekke selvstendige konklusjoner.

Det avholdes en fire timers skriftlig eksamen. Eksamen vurderes etter gradert skala A – F.

Det vil bli avholdt regelmessige evalueringer av emnet etter AHS's egne gjeldende retningslinjer.

Teologihistorie

  • McGrath Allister (2013) Historical theology: an introduction to the history of Christian thought, second Edition, Chichester, Wiley-Blackwell, 2013.

Evangelikal og karismatisk teologi

  • McGrath, A.: A Passion for Truth. Illinois: Downers Grove 1996. Side 25-244 (219 sider)
  • Synan, V. The Holiness-Pentecostal Tradition. Charismatic Movements in the Twentieth Century,  Eerdmans Pub. Company, Grand Rapids, MI. second ed. 1997, pp.84-298 (214 s.)
  • ”Lausanne-pakten” i: Berntsen, Engelsviken og Jørgensen: Missiologi i dag. Oslo 1994. Side 441-447 (6 sider).
  • Larsen, Timothy, og Daniel J. Treier, eds. The Cambridge companion to evangelical theology. Cambridge New York: Cambridge University Press, 2007. Kap. 2-9, 11, 13, 16, 18. (ca. 165 sider)

Religion og etikk

  • Hays, Richard. The Moral Vision of the New Testament: Community, Cross, New Creation. San Francisco: Harper, San Francisco, 1996. Kap. 3-6, 9-13. (ca. 200 sider)
  • Mawson, Tim J. Morality and religion. Philosophy Compass 4, no. 6 (2009): 1033–1043.
  • Zagzebski, Lagzebski. Divine Motivation Theory. Cambridge: Cambridge University Press, 2004. Side 187-191, 213-270.